Minihåp for oljeledige

De fleste av de over 20 000 innen oljebransjen som har mistet jobben, bør innstille seg på lavere lønn og finne seg noe å gjøre i helt andre bransjer. Politikerne bør ikke late som om de kan foreta seg særlig mye for å hindre omstillingssmertene.

Over 22 000 oppsigelser har rammet landets viktigste næring. Kravet om at politikerne må foreta seg noe, øker i styrke. LO-leder Gerd Kristiansen kritiserer regjeringen for å være alt for passiv. Aps energipolitiske talsmann og leder for partiets industriutvalg, Terje Lien Aasland, sier til Dagens Næringsliv at det er urovekkende at regjeringen ikke er interessert i på diskutere noe som helst. Han frykter at det nå sies opp så mange at man ikke klarer å møte et marked som vil vokse om et par år.

Det er høyst tvilsomt om olje- og leverandørindustrien vil kunne vokse igjen. Det er like sannsynlig at nedturen fortsetter. På lang sikt skal også olje og gass bygges ned til fordel for fornybar industri. Derfor kan ikke myndigheter eller andre legge opp til at man skal sysselsette «oljefagfolk» midlertidig for at de etter en tid skal begynne å jobbe innen olje og gass igjen.

Kostnadsnivået i Norge er for høyt. Det mest effektive arbeidstakere inne olje- og gassindustrien kan gjøre for å trygge egne arbeidsplasser, er å fryse eller redusere lønningene.

Skifergass

I framtiden vil det dessuten strømme mye mer skiferolje og skifergass inn over markedet. Og fornybar energi vokser betydelig for tiden. Vi må derfor regne med at det ikke vil være lønnsomt å ta opp alle den olje og gassen som vi har mulighet til på norsk sokkel.

Nedbyggingen inne olje og gass er kommet for å bli. Det er ingen vei tilbake.

Regjeringen har store ambisjoner om å bygge ut veier og jernbane. Når det er mange ledige fagfolk på torget, kan det være fornuftig å framskynde byggingen. Regjeringen vil ikke bli kritisert for om man bruker noen ekstra flere oljemilliarder for å bygge raskere enn planlagt og hindre at noen tusen færre hever ledighetstrygd fra Nav.

Flere politikere har tatt til orde for at vi bør benytte sjansen til å gå fra fossil til fornybar energi. Det er ikke en enkel overgang. Problemene med å få Statskraft til å bygge ut vindkraftprosjektene i Trøndelag illustrerer det. Her er det millioner til planlegging, det er etablert en ordning med grønne sertifikater, det er et prosjekt politikerne er veldig opptatt av og vi snakker om et selskap som staten eier 100 prosent. Likevel sa Statkraft nei. De har riktignok gått i tenkeboksen med regnearkene sine igjen.

Agenda har en plan

Marthe Gerhardsen, leder for venstresidens tankesmie Agenda, tar i Dagens Næringsliv i dag til orde for at regjeringen aktivt må benytte dagens svake arbeidsmarked til å få overført oljekompetanse til fremtidsrettede næringer. Hun tror ikke markedet kan løse dette alene. De kommer med et forslag om en ukes tid som blant annet vil handle om hvordan Norge kan bli best på å produsere for eksempel silisium og sement i et lavutsslippssamfunn.

Olje-og energiminister Tord Lien sier han ikke har tro på at staten skal velge fremtidens industrier.

Lien mener omstillingene i oljesektoren må gå sin gang, men peker på at regjeringen har lagt til rette ved å få Johan Sverderup-utbyggingen i gang og tilbudt flere nye leteområder.

En aktiv næringslivspolitikk handler om å legge til rette for gode rammebetingelser. Det kan også handler også om å bidra der private ser store muligheter i grønne løsninger.

Ellers er regjeringens politikk at de vil skape bedre rammebetingelser for næringslivet. De vil ikke at staten i større grad skal bli en aktør i nye bransjer. Næringsnøytraliteten har imidlertid sine begrensninger. I praksis er det noe næringsvirksomhet staten støtter og andre avviser en å gi støtte til. Det er for eksempel slik Innovasjon Norge arbeider.

Det bør ikke være noe i veien for at staten kan bidra til en satsing på silisium for eksempel. Men basis må være at private investorer vil satse. Staten skal ikke være lokomotiv. Det holder med å være følgebil.

Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen sa denne uken at regjeringen må bruke skattepolitikken og legge opp til et grønt skifte for å komme oss gjennom nødvendig omstilling. I denne forbindelse fremholder hun at det må kuttes ytterligere i formueskatten og at det må skje nå. NHO er på samme linje.

Næringslivet kan ikke forvente å få både i pose og sekk. Er det slik å forstå at det er redusert formueskatt som står øverst på listen, deretter levere selskapsskatt, men det å stille for eksempel 3 milliarder til disposisjon for å satse på fornybar industri der private sitter i førersete ikke er med på listen en gang?

En aktiv næringslivspolitikk handler om å legge til rette for gode rammebetingelser. Det kan også handler også om å bidra der private ser store muligheter i grønne løsninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *