«Endelig et pusterom for Tsipras» skrev internasjonale medier da det tirsdag ble kjent at Hellas og EU hadde blitt enige om en ny avtale som sikrer Hellas 85 milliarder euro over en treårsperiode. Pusterommet varte ikke mer enn litt over ett døgn. Da kom meldingen om at Tyskland er kritiske til avtalen som er inngått. De kaller den «utilfredsstillende». For noen dager siden antydet dessuten den finske regjeringen at de kunne komme til å gå imot å gi Hellas lån slik situasjonen har utviklet seg. Eurosonens finansministre møtes i Brussel fredag for å drøfte hvorvidt de skal godta den nye gjeldsavtalen for Hellas. I Skrivende stund er ikke resultatet av behandlingen av avtalen i den greske nasjonalforsamlingen kjent. Alt tyder på at avtalen ville få et solid flertall.

Hellas har sagt ja til å iverksette i rekordtempo alle de reformer som det ble enighet om i sommer. Utenforstående har tatt fullstendig styringen med hva som skal skje på det økonomiske området i Hellas. Nasjonalforsamlingen har minimalt med handlingsrom. Jobben er å svelge kamel etter kamel. Men de har ikke svelget kamelen ennå, bare sagt at de skal gjøre det. Det er en forskjell på det, sier tyskerne. Og det har det rett i. Før nasjonalforsamlingen har fattet vedtak om en reform, er den bare en plan.

Mistet tillit

Hellas har mistet tillit i EU. De tviler på om nasjonalforsamlingen vil vedta alle de reformene som de har forpliktet seg til. Hvis noen av reformene uteblir, vil EU anse låneavtalen som brutt. Den planen som nå er lagt, forutsetter at Hellas klarer å gå med overskudd i årene som kommer. Overskuddet i 2018 forventes å bli på 3,5 prosent, men allerede neste år skal budsjettet vise 0,5 prosent i pluss. Det er flere EU-land som ikke er i nærheten av å oppnå slike resultater. Å gå med overskudd samtidig som en kutter drastisk i offentlige utgifter, er en usikker geskjeft. Det tar tid før en kommer seg på fote og man kan oppleve vekst i økonomien.

Torsdag kom det meldinger om at veksten i brutto nasjonal produktet for annet kvartal, var på 0,8 prosent. Det var noe bedre enn forventet. Hellas kan sies å ha nådd bunnen og er sakte med sikkert på vei oppover igjen. Men med den hestekuren kreditorene foreskriver i den avtalen Hellas er tvunget til å godta, er det stor fare for at det bærer utfor bakke igjen. Det er grenser for hvor mange harde kutt et land tåler å ta på relativt kort tid.

Alexis Tsipras har uttalt at han ikke tror på den avtalen han er rede til å inngå. Men han har ikke noe annet alternativ, sier han. Folket vil beholde euroen. Han gir dem prisen de da må betale. Tsipras har fått en uventet støttespiller i synet på avtalen som er fremforhandlet, Det internasjonale pengefondet, IMF. De sier det ikke er mulig for Hellas å komme på fote igjen uten at de får ettergitt betydelig gjeld. Dette har Tsipras framholdt gang på gang overfor EU det siste halvåret, men han taler for døve ører. Svaret fra Angela Merkel er krystallklart. Gjeld vil ikke bli slettet, men det er mulig å diskutere rente og nedbetalingstid.

Det er uklart om Tyskland på finansministermøtet fredag vil kreve at man skal utsette godkjenningen. Alternativet er å gi Hellas et mindre kriselån slik at de blir i stand til å betale kreditorene og holde seg flytende utover høsten mens de vedtar reformer på løpende bånd. Da får skeptikerne se at Hellas virkelig følger opp det de de har sagt. Går det galt dersom det viser seg at den låneavtalen som er fremforhandlet ikke viser seg å være bærekraftig, kan de la være å vedta den.

Wolfgang Schäuble, utenriksministeren i Tyskland, ser ut til å ha mistet troen på at Hellas kan klare seg som euromedlem. Han snakket under krisen i sommer at Hellas burde midlertidig gå ut av euroen. Det virker som han tror like lite på den låneavtalen som nå er framforhandlet som Alexis Tsipras og IMF.

Det nesten umuliges kunst

Det er en merkelig situasjon Hellas har havnet i. De er i ferd med å inngå en avtale som de sentrale aktørene ikke har tro på. I EU er de gode både på det muliges og nesten umuliges kunst. Her gjelder det å få prosesser til å ikke stoppe opp i håp om at det dukker opp løsninger etter hvert. Wolfgang Schäuble er en annen politikertype. Han har sluppet katta ut av sekken. Spørsmålet er om Angela Merkel lar ham få gjennomslag. Det sitter langt inne for henne til å ta initiativet til å skyve Hellas ut av eurosonen. Tyskland har vært klare på at de ikke vil bidra til å gi Hellas en lånepakke uten at IMF er med. Derfor kan det være Eurosonen og IMF som må starte forhandlinger nå.

For Hellas gjør de siste dagers utvikling situasjonen enda tyngre. Det er vanskelig å få folket med på dramatiske kutt dersom de ikke ser muligheter lenger framme. Skeptiske grekere hører tyskerne si til dem: «Bare gå i gang og kutt dere, hvis dere klarer det, så skal vi se om vi vil gi dere mer lån». Slik får den gjensidige mistilliten bein å gå på.