Nytt grep for kriseberedskap

Regjeringens medisin for økt effektivitet og klarhet er å samle ressurser i større enheter og legge forholdene til rette for økt handlekraft. Nå vil de prøve om sterkere koordinering i praksis gig bedre beredskap og samfunnssikkerhet. Det er verd et forsøk.

Regjeringens opprettelse av en ny beredskapsenhet ved Statsministerens kontor kan være starten på en større omlegging av myndighetenes kriseapparat etter modell fra Forsvaret, skriver VG. Tanken er å samle politiets nasjonale beredskapsenheter, som bombegruppen, politihelikoptertjenesten og beredskapstroppen i et eget, nasjonalt særorgan. Det kan være et fornuftig grep.

Statsminister Erna Solberg har planer om å utnevne en egen direktør for sikkerhet og beredskap ved Statsministerens kontor.

Sentralisering

En slik sentralisering er selvsagt mulig. Det krever at ansvarslinjene mellom de lokale operasjonssentralene og Politidirektoratet avklares på når det gjelder det operative arbeidet og at ansvaret mellom Statsministerens kontor og Justis- og beredskapsdepartementet avklares når det gjelder regjeringens overordnede sikkerhets- og beredskapsarbeid.

– Når politireformen nå er vedtatt, ligger det i kortene at man må se på organiseringen av politiets særorganer, sier Høyres Hårek Elvenes, som representerer partiet i Stortingets justiskomité og etterlyser behovet for entydige kommandolinjer.

Det er nettopp vanskeligheten med å lage entydige kommandolinjer som har gjort at en slik organisering ikke er kommet før. Det er ikke en radikal ny tanke som ligger bak. Drivkraften er at regjeringen vil få til noe mer. Da må de også våge en ny organisering. Det går som en rød tråd igjennom mye av det regjeringen foretar seg at de har tro på å samle ressurser i større enheter og styrke sterkere fra et sentralt ståsted. Nå ser det t til at det skal skje på beredskaps- og sikkerhetsområdet.

Utfordringen når det gjelder sikkerhet og beredskap er å kombinere beredskap og handlekraft med alle de andre hensyn forvaltningen på legge vekt på.

Statsråd Vidar Helgesen sa for noen dager siden til VG at regjeringen mener det er behov for en bedre samordning av samfunnssikkerheten og den nasjonale beredskapen. 22.juli-kommisjonen pekte på behovet for å sterkere koordinering at regjeringens samlede innsats. Da Erna Solberg ble statsminister ble Laila Bokhari statssekretær ved Statsministerens kontor med ansvar for å koordinere arbeidet for økt samfunnssikkerhet. Dette ble det ikke mye av. I det siste har Bokhari frontet arbeidet med forebygge hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme.

Større muskler

Regjeringen har nå innsett at det må større muskler til en del et en statssekretær kan bidra med om de vil få fart på koordineringen av beredskaps og sikkerhetsarbeidet. Erna Solberg markerer nå at det er statsministeren som har det øverste ansvaret for sikkerhet og beredskap. Det er ikke noe nytt. Det gjorde også tidligere statsministere Jens Stoltenberg klart. Men det gjelder at statsministeren ikke skaper uklarhet i forhold til Justis og beredskapsdepartementet. Når det har drøyd lenge med å ta det sentraliseringsgrepet som tas, skyldes det at man har vært opptatt at å ikke forkludre ansvarsforholdene.

Regjeringen må nok inngående forklare Stortinget hvordan ansvar og oppgaver skal fordeles mellom Statsministerens kontor og Justis-og beredskapsdepartementet.

Det har vært spekulert i hvem som vil bli den nye sikkerhetsdirektøren. VG mener både E-sjefen Kjell Grandhagen og PST-sjef Benedicte Bjørnland kan være aktuelle navn. Det spørs. I utgangspunktet har de langt mer spennende stillinger der de nå er, men Granhagen skal slutte i sin jobb i høst.

Granhagen hadde vært en spennende valg. Forsvaret representerer en handlingskultur som mangler i de departementale sirkler. Det var det 22.juli avdekket.

Hvis nå bombegruppen, politihelikoptertjenesten og beredskapstroppen skal samlet i et eget, nasjonalt særorgan, krever det en leder med omfattende operativ erfaring for å lede i kriser.

Utfordringen når det gjelder sikkerhet og beredskap er å kombinere beredskap og handlekraft med alle de andre hensyn forvaltningen på legge vekt på. Stengningen av Grubbegata viser hvor vanskelig det kan være i praksis å få gjort det som må gjøres ut fra et sikkerhets- og beredskapshensyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *