Det hjelper ikke at politikerne har vedtatt at vi ikke skal ha et bevæpnet politi. Det har vi fått og det er lite som tyder på at noen tar sjansen på å forlange avvæpning når farer virkelig truer.

Justisminister Anders Anundsen forlenget i går den midlertidige bevæpningen av politiet med åtte uker. Samtidig kunngjorde han at det skal utredes om elektrosjokkvåpen kan være et alternativ dersom trusselbildet mot Norge ikke endrer seg. Intet tyder på det, snarere tvert imot.

– Trusselbildet fra militante islamister har aldri vært så grenseløst som nå, konstaterte PST-sjef Benedicte Bjørndal i går. Hun minnet om at 7 av 15 angrep i vestlige land det siste året har rammet politifolk. Bakgrunnen er at en fremtredende IS-representant i fjor oppfordret til angrep mot politi og militært personell.

Bjørnland brukte ellers anledningen til fullstendig å avvise kritikken fra Ketil Lund om at justismyndigheter og politikere lar seg bruke av PST til å hausse opp stemningen og starte en klappjakt på islamister.  Bare i år er åtte personer siktet for terror og fire er dømt. Videre er det dokumentert at 80 norske har sluttet seg til terrorgrupper i Syria og Irak.

Høyreekstremister

På spørsmål fra Dagsavisen om at PST ikke prioriterer å etterforske terrorfaren fra høyreekstremister, avviser Bjørnland at de bagatelliserer faren fra dette hold. Hun peker på at i motsetning til de militante islamister, mangler de høyreekstreme miljøene lederskikkelser. De er heller ikke så godt organisert og de har heller ikke en «jihad-arena».

Bjørnland kan selvsagt ikke opplyse om hvor mange islamister og høyreekstreme som blir overvåket. Denne debatten bør parkeres. Det er ren synsing å hevde at PST ikke prioriterer overvåkning av høyreekstreme høyt nok. PST opererer ikke med ideologiske skylapper. De lar seg styre av hvor de til enhver tid mener faren for terror truer. Om det er islamister eller høyreekstreme er underordnet.

Vi er på vei inn i en situasjon der bevæpnet politi er det normale, av den enkle grunn at trusselen mot politiet fortsatt er like stor. Audun Lysbakken (SV) vil ta opp saken i Stortinget. Han godtar ikke at Anders Anundsen i praksis har opphevet det Stortinget har vedtatt og at vi er i ferd med å få en snikinnføring av bevæpnet politi i Norge. Anders Anundsen er blitt kritisert for ikke å komme opp flere alternativer. Grunnen er at han mener at det ikke er en rekke alternativer en kan velge mellom. Det er selvsagt mulig å si at det kun er i de store byene politiet skal være bevæpnet.

Nå utreder han i det minste elektrosjokkpistoler som et alternativ. Det er ikke nødvendigvis et veldig snilt alternativ, peker politidirektør Odd Reidar Humlegård på. Den som blir utsatt for elektrosjokk kan få varige skader av det, i verste fall tar enn elektropistol livet av et menneske.

Om det er tanken at elektrosjokkpistol skal erstatte dagens pistoler eller om det skal kjøpes inn som tilleggsutstyr, er ikke klart. Det er vel det som skal utredes.

Det har vært noen vådeskudd etter at bevæpningen ble iverksatt. Slike hendelser skal fra nå av rapporteres til Politidirektoratet og Justisdepartementet. Humlegård lover at man innen kort tid har fått full oversikt over vådeskuddene.

Sort engasjement

Det er et stort engasjement hos politikere i denne saken. Det kan være på sin plass at Stortinget drøfter saken i hele sin bredde. Anders Anundsen har intet på frykte. Han sier han forholder seg lojalt til det Stortinget har vedtatt. Det er enighet om at politiet kan bevæpnes i spesielle situasjoner. Når PST er så klare som de er og Politidirektoratet anbefaler bevæpning, kommer ikke flertallet i Stortinget til å pålegge politiet å avslutte bevæpningen, ikke om det går både vinter eller vår preget av dagens trusselbilde.

Det er noe positivt med dagens unntakssituasjon også. Det gir oss erfaring med å ha et bevæpnet politi. Det er slett ikke sikkert det har de negative virkningene et nei til bevæpning i sin alminnelighet baserer seg på.

Det bør være mulig å vurdere visse endringer for å gjøre bevæpningen mindre farlig. Det våpenet politiet bærer i hylsteret er ladd og usikret. Kan det være nødvendig? Det tar da ikke særlig mye tid å avsikre og lade en pistol? Den begrunnelsen Politidirektoratet bruker for å gå med ladd pistol er at de ikke har regler for noe annet. «Vi har funnet det fornuftig å holde fast på denne praksisen», uttalte Steffen Ousdal, leder for avdelingen for politiberedskap og krisehåndtering til NTB da det tidligere i august ble kjent at pistolene var ladde.

Skarpladd våpen

Politidirektoratet vil fortsette praksisen med å gå med skaptladd våpen fordi «prosedyrer, godkjenningsprogram og opplæring tar utgangspunkt i at våpenet er ladd».

– Det å endre et innøvd og til dels automatisert handlingsmønster, er forbundet med risiko uten trening og opplæring. Dette krever tid og er ikke noe vi kan gjøre over natten, sier Ousdal.

Er det vitterlig så komplisert? Politiet kan da avsikre og lade sitt våpen. De må da kunne klare å gjøre det om det oppstår en situasjon når de bærer våpen på seg og ikke må løpe ned i bilen for å hente det.

Politidirektoratet må gi bedre svar enn det Ousdal gir her. Alternativet til våpen i bilen eller et usikret ladd våpen ved hofta, er å bære et våpen på seg som er sikret og ikke ladd. Det kan være en slik bevæpning av politiet som bør bli normalen framover fordi verden er blitt som den er blitt.