Ketil Lund mener PST sprer muslimfrykt. PST gjør neppe noe mer enn jobben sin. Om det sprer seg frykt i enkelte miljøer, ser det ut til å være en pris politikerne lever godt med.

Tidligere høyesterettsdommer og leder av «Lund-kommisjonen», Ketil Lund, hevder i boken «Politiledelse» som ble lansert i går, at justismyndighetene og politikerne lar seg bruke av PST til å drive muslimfrykten kunstig oppover. Det er en påstand han sliter med å gi en skikkelig begrunnelse for. Det blir ikke bedre at han sper på med eget følelsesliv som dokumentasjon:

«Hvis jeg var muslim, ville jeg følt meg urolig, ja på sett og vis mistenkeliggjort, bare i kraft av å være muslim», skriver han.

Nå er ikke Lund muslim, og om han var det og med god grunn kunne følt seg mistenkeliggjort, så er det på siden av det saken handler om. Det avgjørende må være om PST har rett i sine trusselvurderinger eller ikke. PST hevder at det først og fremst er ytterliggående islamister som utgjør en terrortrussel, at denne har økt de siste årene og at det i fjor sommer var planlagt et angrep mot Norge. PST mener faren for terror fortsatt er høy. Av den grunn er politiet fortsatt bevæpnet.

Aldri mer

«Aldri mer terror på norsk jord». Det er den beskjeden både politikere og mediene har gitt til PST. Bevilgingene til PST har da også økt fra 248 i 2005 til 638 millioner kroner årlig i 2015. Det var praktisk talt umulig for PST å ha oppdaget Anders Behring Brevik. Likevel ble PST kritisert for ikke å ha gjort nok for å stoppe terroristen.

PST ønsker større fullmakter til å overvåke enn det politikerne har gitt dem. Men i og med at ressursene er økt, har overvåkningen blitt mer massiv. Lund skriver om «utviklingen av overvåkningsstaten» og at det befestes en kronisk uro hos oss alle.

«Uroen drives opp av stadige utspill og oppslag i symbiose mellom PST, politikere, media og publikum – bistått under tida av såkalte terroreksperter som kontinuerlig slår fast at trusselen fra radikaliserte islamister er økende», skriver Lund. Han hevder PST styres av redsel for kritikk og vil sikre seg ryggdekning om et angrep inntreffer.

Frykt for å gjøre feil, er styrende i flere sammenhenger i det offentlige. Er det et område politikere, opinion og mediene ikke vil tillate feil, er det når det gjelder å advare mot terrorisme. PST opererer som de er blitt bedt om: Gjør alt som står i deres makt for å hindre feil som kan true vår sikkerhet.

Videre forventes det så stor åpenhet som mulig om det PST driver med. Vi skal helst tenke at «de mørke krokers tid» er et tilbakelagt stadium i overvåkningen. Når offentligheten bli informert, fører det til at uro sprer seg. Noen i befolkningen er mer mottagelig for frykt og bekymring enn andre. Så det kan godt være at frykten for terror er større i deler av befolkningen enn det saklig sett er grunnlag for. Det er ganske mye vi driver på med i samfunnet som er ganske farlig. Vi aksepterer for eksempel at noen hundre blir drept og skadd i trafikken. Det hadde blitt færre om hastigheten hadde blitt satt ned, men det er det ikke flertall for eller «stemning for», for å si det på den måten.

Lund er bekymret for at det sprer seg en muslimfrykt i samfunnet som følge at PSTs overvåkningsaktivitet og at dette kan skape vansker for integreringen. Hvis Lund har rett, ser det ut til å være en pris politikerne er villige til å betale.

– Vi er veldig bevisst på å spisse oppmerksomheten mest mulig på de enkeltpersonene vi er bekymret for; de som har voldelige intensjoner og som er i ferd med eller er villige til å utføre voldelige aksjoner. At enkelte muslimer føler seg mistenkeliggjort, er ikke utenkelig, men det er det vanskelig å skylde på PST for, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til Dagsavisen og legger til at PST opptrer på vegne av demokratiet, får lovpakkene fra de folkevalgte og blir kontrollert av EOS-utvalget. PST opptrer som forventet, med andre ord.

Justisminister Anders Anundsen sier til Dagsavisen at Lund tar feil når han antyder at PST bruker denne situasjonen i et spill for å fremme egne interesser.

– Vi har en meget profesjonell sikkerhetstjeneste, og situasjonen i dag kan overhodet ikke sammenlignes med det som var situasjonen da Lund-kommisjonen utførte sitt arbeid, sier Anundsen.

Abid Raja erkjenner at frykten for islamistisk terror skaper vanskeligheter for muslimer i Norge. Han sier han heller ikke har noen grunn til å tro at PST ikke vier nok oppmerksomhet til andre trusselgrupper og at det er i innvandrernes egen interesse at politiet har nok fokus på ekstremisme i disse miljøene.

Lund må nok leve med sine bekymringer om muslimfrykt. Men det er gode grunner til å lytte til Lunds advarsler om å drive det for langt med hensyn til overvåkning. Dette er da også politikerne opptatt av. Det er ikke fritt fram for PST med henvisning til terrorfaren. Det viser diskusjonen rundt beslaget av en råfilm hos Ulrik Imtiaz Rolfsen i forbindelse med en dokumentar han arbeider med om muslimske ekstremister i Norge.