Så langt framstår Aleksis Tsipras som en vinner. Det er fortsatt muligheter for at han, mot alle odds kan oppnå det eksperter regnet som umulig. Eller han tar sjansen på å invitere med seg det greske folket ut i en krise uten euro – en krise de ikke aner utfallet av.

I møte med de vestlige finanselefantene er ikke Aleksis Tsipras, statsminister i Hellas, mer enn en mygg. Økonomien i Hellas utgjør om lag 1,5 prosent av økonomien i EU. I tyske medier klager politikere over at Angela Merkel har brukt alt for mye tid på «den lille greske økonomien».

I EU er det et sterkt ønske om å finne en løsning. Derfor ga de etter i januar, lot Hellas få øke lånene slik at fikk tid på seg til finne en permanent løsning før sommeren.

Onsdag kom det som ble kalt det endelig tilbudet til løsning fra EU. Der var så uakseptabelt for Tsipras et han sablet det ned i full offentlighet. Han kalte forslaget «absurd» og sa at «de ikke skal få ydmyke oss». Han vet ikke om han får noe nytt tilbud fra EU. Nå har han sendt sitt siste tilbud til EU etterfulgt av dyster spådom. Hvis ikke EU kan godta det han nå har lagt fram, vil det kan ende med at hele euroen etter hvert vil ryke, sier han.

«Kutt-politikken»

Tsipras vant valget i Hellas med sine løfter om at han ville bryte med «kutt-politikken» og forhandle fram en ny avtale med kreditorene der de ettergav en del av gjelden Hellas har. Det var på alle mulige måter et fornuftig standpunkt, for uavhengige økonomer er enige i at Hellas aldri vil klare å betale tilbake det de skylder. Den politikken som er ført siden 2009 da de måtte ha krisehjelp, har ikke ført landet framover. Tsipras nekter å kuttes vesentlig i offentlige kostander. Han mener det bare vil føre Hellas dypere ned i mørket. Det vil han ikke ta ansvaret for. Alt tyder på at han mener det. Får han ikke EU med på å redusere gjeld, vil han enten gå av eller lede landet ut av euroen.

Men etter fem måneders forhandlinger, er det like uvisst om man nærmer seg en løsning eller om den er lenger unna enn noen sinne

Financial Times skriver at tyske politikere ber Angela Merkel skjære igjennom. De får godta EUs betingelser eller klare seg selv. Det Angela Merkel frykter er at Helles veder seg mot Russland eller Kina for å klare seg dersom de må droppe euroen og gå tilbake til drakmer. Barack Obama har lagt tungt inn over Merkel at hun må finne en løsning.

Alt tyder på at Merkel har innsett at Tsipras kan komme til å droppe euroen og at Tsipras mener alvor med at deler av gjelden Hellas har pådratt seg, må slettes. Det betyr at tyske skattebetaler må ta noe av regningen. Dette er ikke plankekjøring for Merkel. Finansminister Wolfgang Schäuble er blant de som vil ikke gi ved dørene.

Også andre EU-land vil motsette seg at et land skal få ettergitt gjeld, for EU er basert på at hvert land skal holde orden i egen økonomi. Det stilles også spørsmål med om Hellas er i en betydelig verre situasjon enn andre EU-land.

Tsipras har helt siden han ble valgt gitt utrykk for at han er optimistisk med sikte på å finne en løsning.  Den salgs optimisme er viktig i krevende forhandlinger. Den øverste lederen må ikke bidra til å låse situasjonen.

Bøllen og blondinen

Aleksis Tsipras og Yanis Varoufakis har fordelt rollene mellom seg, Tsipras som blondinen, Varofakis som bøllen. Varoufakis har utmerket seg med krasse, kategoriske uttalelser om hva som vil skje om ikke EU gir etter for kravene fra Hellas. En periode skapte han så dårlig stemning i forhandlingene, at Varoufakis måtte holde seg mer i bakgrunnen.

Vi er nå inne i sluttoppgjøret. Tsipras kan ikke skyve Vaoufakis foran seg. Han må selv på banen –og han står nå fram med en sterkere EU-kritisk profil. I flere måneder han har operert i diplomatrollen, nå er det fighteren Tsipras som er på arenaen.

Få, om noen vet, hva Tsipras til slutt vil gå for. Det er ikke sikkert han vet det selv en gang. Tsipras er ingen beslutningstaker som står alene på valen. Han er avhengig av på få med seg sitt eget parti, Syriza, et flertall i Nasjonalforsamlingen og i siste instans et flertall av velgerne.

Det er lite som tyder på at velgerne mener tiden er inne for Tsipras til å gi opp. Men valgets kvaler går sakte men sikkert opp for dem: Enten sier de ja til ytterligere kutt i offentlige utgifter eller så må de ut av euroen.

Så langt har Alexis Tsipras gjort jobben sin. Han har satt alt inn på å få realisert det programmet han vant valget på. Han framstår fortsatt som en vinner, men kan ende opp som en taper.

Tsipras har ikke bragt Hellas i en verre situasjon enn de var i ved årsskiftet. Han har bare forhandlet, steinhard og skapt usikkerhet i EU om hva han kan finne på. Det begynner nå å gjøre inntrykk på Angela Merkel.  EU kan bli en like stor taper som Hellas om en ikke finner en løsning. Derfor er det fortsatt håp om å finne en samlende løsning. Men etter fem måneders forhandlinger, er det like uvisst om man nærmer seg en løsning eller om den er lenger unna enn noen sinne.