Verdikonflikt

Vestens kristne, humanistiske verdier tilsier at vi åpner grensene for flyktningene. Angela Merkel går i front for dette synet, mens Øst-Europeiske EU-land med Ungarn i spissen vil kjøre en hard konfrontasjonslinje. De rike araberlandene bryr seg ikke og stenger grensene.

Forbundskansler Angela Merkel er vanligvis ikke frampå før hun må. Det er nesten som om hun må overtales til å ta det lederskap som forventes av henne. Når det gjelder flyktningkrisen, har hun vist lederskap fra første stund, peker The Economist på. Hun har gjort det klart at Tyskland er rede til å ta imot 800 000 flyktninger i år. Hun erkjenner mottaksapparatet i Hellas og Italia er i ferd med å bryte sammen og at det er ikke noen løsning å sende flyktninger tilbake dit slik Dublin avtalen legger opp til. Merkel argumenterer med at de verdier Europa bygger på, tilsier at vi må hjelpe. Det går ikke an å stenge grensene.

Sveriges statsminister Stephan Löfven argumenterte på samme måte i helgen. Han gjorde det klart at det ikke finnes noe alternativ til å ta imot de som kommer. I de årene Fredrik Reinfeldt var statsminister, forsvarte han asylpolitikken ut fra en humanistiske forpliktelser. Han ville ikke begrense innvandringen til Sverige med henvisning til at de har tatt mangedobbelt så mange flyktninger som andre land.

Sverige og Merkel

Her kan det synes som om Sverige og Merkel skiller vei. Når Merkel sier Tyskland gjør deg klar til å ta imot 800 000 flyktninger, forventer hun at andre land stiller opp. Forventer er et svakt ord. Hun nærmest krever det. Hvis EU ikke er i stand til å komme opp med en felles løsning på flyktningproblemet, kan det være det samme med hele EU. Det sier hun selvsagt ikke. Hun sier bare at hvis Europe mislykkes å finne en samlende løsning, så har vi ikke lenger det Europa vi ønsker oss.

Det bryter på dypt plan for Merkel. Flyktningene er blitt er testspørsmål på om det finnes et felles verdifellesskap i EU. Det kan man tvile på når en hører Ungarns statsminister Viktor Orban uttale seg. Han har fått bygget et piggtrådgjerde for å stanse flyktningestrømmen og vil innføre strenge straffer for dem som tar seg igjennom. Han nekter å ta kritikk for «at vi gjør det som må gjøres» som han sa da han møtte pressen i Brussel i helgen. Han åpner imidlertid for å kunne ta noen kvoteflyktninger, men legger til at de ikke vil ha «massevis av muslimer i landet vårt».

De rike araberstatene holder sin grenser stengt. De tilhører ikke det verdifellesskapet Angela Merkel hører til

Ingen går så langt som Orban, men i flere av de østeuropeiske landene i EU, vegrer de som for å ta imot flyktninger. Disse landene har en svak økonomi og mener de ikke har noe å tilby flyktninger.  Dessuten spørs det hvor mange flytninger som er interessert i bosette seg i et land med elendig økonomi og der de ikke er velkommen.

«Dette er europeisk kultur» skriver biskop Atle Sommerfeldt på Twitter i tilknytning til en reportasje fra Tyskland der flyktningene blir møtt med jubel. De er lite jubel de møter på sin farefull ferd gjennom Serbia og Ungarn for eksempel.

Verdimessige forskjeller

Det er kulturelle og verdimessige forskjeller i EU. Spørsmålet er om holdningen til å ta imot flytninger er et verdimessig testspørsmål.  I land som Tyskland, Norge og Sverige, står den kristne, humanistiske verditradisjonen sterkt. Mennesker lar seg engasjere for å hjelpe når situasjonen er så kritisk for millioner av mennesker.

Det mest avgjørende verdimessige skillet ser ut til å gå innad i de enkelte landene. Det er en massiv og voksende motstand flyktningestrømmen i Tyskland for eksempel. Og i Sverige øker Sverigedemokratene sin oppslutning.

I Norge startet valgkampen med at Siv Jensen oppfordret kommunene til å si nei til å ta imot flere flytninger. Det virker som et antihumanistisk standpunkt når «hjelpevinden» nå blåser over landet. Carl I. Hagen har gått lengst i å kreve at Norge tar grep for å hindre en strøm av asylsøkere til Norge.  Frp er nede i fem prosent på en meningsmåling som ble offentliggjort søndag. Det ser ikke ut til at innvandring er en vinnersak for Frp i denne valgkampen.

Anders Anundsen er opptatt av hva som kan gjøres for å forhindre at mange unge enslige asylsøkere kommer til Norge og statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) forsøker å gi gode forklaringer på hvorfor ikke vi kan gjøre som Tyskland; sette til side Dublin avtalen.

Erna Solberg har lagt seg på «Merkel-linjen». Hun viser en helt annen holdning enn Siv Jensen, Anders Anundsen og Jøran Kallmyr. Ingen skal komme å si at regjeringen ikke stiller opp. Utenriksminister Børge Brende serverte i helgen en budsjettlekkasje. Regjeringen vil øke hjelpen til Syria-flyktningene med en milliard kroner neste år.

De som virkelig kunne ha hjulpet millioner av flyktninger er de rike araberstatene. Men Qatar, De forente arabiske emirater, Saudi Arabia, Kuwait og Bahrain holder sin grenser stengt. De tilhører ikke det verdifellesskapet Angela Merkel hører til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *