Det er for tidlig å konkludere med at Jon Fredrik Baksaas har sviktet i kampen mot korrupsjon. Likevel er det best for ham og Telenor at han trekker seg fra alle posisjoner i selskapet.
Telenors konsernsjef, Jon Fredrik Baksaas, har falt i unåde. Det har ikke skjedd på juridiske, men politiske premisser. Baksaas er ikke mistenkt for korrupsjon. Han er imidlertid anklaget for ikke å ha gjort nok for å forvisse seg om at Vimpelcom ikke var involvert i korrupsjon. Dette aviser Baksaas.
Det er for tidlig å trekke konklusjoner med hensyn til hva Baksaas har foretatt seg eller unnlatt å foreta seg når det gjelder å hindre korrupsjon. Han har i det minste gjort en feil, og den er alvorlig nok. Han han ført Kontroll- og konstitusjonskomiteen bak lyset ved å hevde at han har lagt alle kortene på bordet. I virkeligheten har han holdt tilbake vesentlige opplysninger.
Dette ble oppfattes som etisk svikt. Snøballen begynte på rulle. Har han snakket usant til Stortinget, kan han like godt ha snakket usant til andre. Slik ble det tenkt og sagt. Det spredte seg raskt en oppfatning om at det Baksaas sier, må tas med en klype salt.
Baksaas kan ikke komme seg opp av den grøfta han har ramlet ned i, for han kan ikke legge alle kortene på bordet, blant annet fordi en del av informasjonen må holdes hemmelig på grunn av etterforskningen.
En belastning
Baksaas er blitt en belastning for Telenor. Det ble i forrige uke reist krav om at han måtte få sparken som rådgiver for styret. Det spekuleres i om han kan bli rammet av amerikansk straffelovgivning som styremedlem i Vimpelcom.
I forrige uke distanserte den nye konsernsjefen, Sigve Brekke, seg fra Baksaas ved å ikke ville svare på om han hadde tillit til Baksaas. Han henviste til at Baksaas ikke sorterer under ham, men har et stilling som rådgiver direkte underlagt styret. Det var mulig å lese mellom linjene at Brekke ikke hadde sans for denne modellen, i alle fall ikke slik situasjonen hadde utviklet seg. Dette var en merkelig modell selv under normale forhold.
Når en leder mister sine støttespillere, går det ikke lang tid før posisjonen ryker. Det kom neppe som en bombe for Baksaas at styret ønsket han skulle fratre som rådgiver. Og kan han ikke være rådgiver, kan han heller ikke ha andre posisjoner i Telenor-systemet.
Baksaas innså at hans dager i Telenor er talte. Dermed var det bare å gjøre rask prosess. Det er surt at det skulle ende slik.
Nå kan Baksaas konsentrere seg om nye utfordringer. Det vil ikke mangle på forespørsler om styreverv.
Jon Fredrik Baksaas og Jo Lunder har samarbeidet tett i mange år. I 2011 ble Lunder sjef for Vimpelcom. Han sitter nå i varetekt fordi Økokrim har siktet ham for medvirkning til korrupsjon. Fredag uttalte imidlertid Tingretten at det ikke er sannsynliggjort Jo Lunder kan stilles strafferettslig ansvarlig for korrupsjon. Retten legger vekt på at Lunder stoppet en mistenkelig utbetaling. Han ba et anerkjent advokatfirma foreta undersøkelser. De konkluderte med at det ikke var grunn til å holde tilbake utbetalingen. Tingretten mener altså at Lunder gjorde det man kunne kreve og forvente av ham for å hindre korrupsjon.
Det er ikke utenkelig, heller sannsynlig, at Lunder drøftet saken med Baksaas i 2011. Baksaas på sin side hevder at han både som konsernsjef og styremedlem i Vimpelcom har gjorde det han kunne gjøre for at tingene skulle gå riktig for seg i Vimpelcom.
Økokrim anker
Økokrim har anket avslaget på varetektsfengsling til lagmannsretten. Dersom de skulle trekke samme konklusjon som Tingretten, vil dette ha stor betydning både for Lunder og Baksaas. Da kan de bruke denne saken som et eksempel på at reglene i Telenor er blitt fulgt.
Det lukter korrupsjon lang vei av de utbetalingene som Lunder til slutt anviste. Strafferetten hviler imidlertid på prinsippet om at den som skal strattes, skal personlig ha begått en ulovlig handling eller unngått å foreta seg noe som kunne hindre at noe ulovlig skjedde. En toppsjef kan ikke straffes for noe en medarbeider lenger nede i systemet har foretatt seg. Jo Lunder hevder han er uskyldig fordi man ikke kunne kreve eller forvente at han foretok seg noe mer for å undersøke om den mistenkelige utbetaling var ulovlig. Retten mener han har en god sak, og Økokrim en dårlig sak.
Siste ord om Baksaas er neppe sagt. Tiden er ikke inne for Baksaas til å si noe mer nå. Baksaas møter nok til ny høring i Kontrollkomiteen. Han komme neppe dit for å få mer kjeft, men for å si sin hjertens mening om alt han er anklaget for, dersom tiden er inne for det.