Nedbyggingen innen olje og gass og den store tilstrømningen av flyktninger vil føre til at rekordmange vil leve på trygd neste år. Det trengs en storstilt omskolering og satsing på å kvalifisere flere til å jobbe innen helse og omsorg. Det er det vi trenger framover.

Politikere bør ikke kaste blår i øynene på folk. I dag er 26 prosent av syrerne som er komme hit, i arbeid. Arbeid er avgjørende for god integrering. Syrerne blir altså ikke godt integrert i det norske samfunnet i dag. Og verre skal det bli.

Det kan komme 100 000 flyktninger til Norge i år og neste år. Det vil kun være en liten del av disse som vil klare å få seg en jobb. Neste år blir det flere titusener flere vil måtte leve på trygd. Vi beveger oss altså inn i en situasjon hvor integreringen av flyktninger blir langt dårligere enn i dag fordi enda færre av dem vil klare å skaffe seg arbeid. Flyktninger som ikke kan norsk, vil stå bakerst i køen av arbeidssøkere.

Stortinget bør endre reglene slik at flyktninger kan skaffe seg arbeid på grunnlag av en midlertidig registrering og fastsettelse av identitet. Det kan føre til at noen få kommer seg i arbeid framfor å sitte passive på et mottak. Det er positivt.

Mange av flyktningene vil ta til takke med nær sagt hva som helst, godta en lav lønn og jobbe mye. Det er også en del med høyere utdanning blant flyktningene. Finnes det blant flyktningene leger, sykepleiere, lærere eller andre med relevant utdanning, bør Nav gripe fatt i dem, få dem på norskkurs og skaffe dem en jobb.

Frykt for billig arbeidskraft

Fra LOs hold meldes det om frykt for at flyktninger skal «overstrømme» markedet. Det kan nok skje at flyktninger med lave lønnskrav kan ta jobber fra nordmenn som vil kreve høyere lønn. Men vi kan ikke lage systemer som låser folk fast i trygd hvis de er i stand til å arbeide. Flyktninger som kan og vil arbeide bør ikke hindres av frykt for at det kan påvirke lønnsnivået her i landet. Det vil bli større forskjeller i Norge som følge av alle flyktningene som kommer hit. Vi vil også få flere fattige, fordi alt for mange av dem ikke vil klare å skaffe seg en jobb.

Flyktninger som vil lære seg norsk og utdanne seg til hjelpepleiere, bør komme i gang jo før jo heller. Vi trenger denne arbeidskraften

Det er nå 127 000 som står uten jobb, ifølge SSB. Hvis vi regner med alle flyktningene i arbeidsfør alder som kommer hit, kan vi få 200 000 i arbeidsfør alder som lever på trygd i løpet av et år eller vel så det.

Politikerne rår ikke over en mirakelmedisin som motvirker arbeidsledighet. Arbeidsledigheten er først og fremst et resultat av at markedet svikter. Det er stor usikkerhet knyttet til oljepris og lønnsomhet innen olje og gass framover. Vi må regne med at det vil ta tid før tusenvis av ingeniører og fagfolk vil klare å skaffe seg ny jobb. Staten kan bidra noe ved å sette i gang arbeidsmarkedstiltak, omskolering og øke den offentlige byggevirksomheten. Dette er midlertidige, ikke varige løsninger.

En del kommuner, offentlige etater og firma som ikke lever av gass og olje, kan glede seg over god tilgang på kompetent arbeidskraft. Ingeniørene som vil ha jobb, må akseptere langt lavere lønninger enn det de hadde innen oljen. Den økende arbeidsløsheten vil også føre til en lavere lønnsvekst framover. Det er på tide.

Øke radikalt

På et område vet vi at det er mangel på arbeidskraft og at behovet vil øke radikalt i tiden framover etter hvert som antallet eldre øker. Vi trenger langt flere ansatte innen helse og omsorg. Her bør det tenkes nytt også om flyktninger. Flyktninger som vil lære seg norsk og utdanne seg til hjelpepleiere, bør komme i gang jo før jo heller. Vi trenger denne arbeidskraften. Kommuner vil også strekke seg langt for å bosette flyktninger de kan regne med raskt vil skaffe seg jobb.

De som blir arbeidsledige innen oljeindustrien, bør oppmuntres til å omskolere seg til arbeid innen helse og omsorg.

I Norge har vi lagt opp til at stadig flere yrker forutsetter i det minste fire års utdanning. Innen helse og omsorg hvor behovet for arbeidskraft vil øke sterkt framover, bør vi legge opp til en sterkere differensiering med hensyn til utdannelse og oppgaver. Framfor å bruke «ukvalifisert arbeidskraft» bør vi tilby lavere utdanning som kan kvalifisere til en fast stilling med mindre ansvar og andre oppgaver enn hovedtyngden av ansatte.