Innfør arve­avgiften igjen

77 av de 100 med størst formue her til lands startet med en stor arv. Norge viser seg også å være et land der det er tettere mellom de rike enn i USA. Det er sterke argumenter for å innføre arveavgift og merkelig at Ap ikke har satt saken på dagsorden.

De 100 rikeste i landet har en formue på 135 milliarder kroner. Dagens Næringsliv har sett nærmere på hvordan de er blitt så rike. Det viser seg at 77 av de 100 med størst formue startet med en stor arv.

Har en først blitt rik, skal det mye til for ikke å bli enda rikere. De 1 000 rikeste i Norge har økt formuene sine med over 45 prosent siden 2006.

– De rike forblir rike. Det er ikke store bevegelser fra år til år. Folk som er født med en stor formue lever under vilkår som innebærer at formuen deres forblir blant de 100 største i landet, sier Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Store formuer gir tilgang på helt andre investeringsmuligheter enn om en har mindre beløp til disposisjon. Derfor drar de rike i fra. Kalle Moene har dokumentert at når en tar hensyn til folketallet, har Norge har fire ganger så mange med formuer mellom 30 -100 millioner som USA. Det er dobbelt så mange med formuer over 100 millioner.

Rike med sosialdemokratiet

Sosialdemokratiet skaper tydeligvis en større overklasse enn den amerikanske modellen, mener Moene. Det er et tankekors at i Norge hvor vi er så opptatt av likhet, produseres den rikinger i høyt tempo.

Det gjelder å velge de former for beskatning som har minst skadevirkninger. Det er skatt på arv og bolig. Noe av det første den blå-blå regjeringen foretok seg, var å fjerne arveavgiften. Ap lot dette passere uten å lage nevneverdig oppstyr. Grunnen var at arveavgiften ble betalt av folk flest og i liten grad var rettet inn mot de med store formuer. Ap valgte å rette angrepene inn mot regjeringens reduksjon av formueskatten.

Ap har lagt fram hovedlinjene de mener en ny skattereform bør bygge på. Alt tyder på at de vil komme til enighet med regjeringen om hvordan bedrifter skal beskattes. Det ligger an til at Ap vil ha noe høyere formue- og utbytteskatt, men det er ikke mye som skiller når det gjelder selskapsskatten. Den skal reduseres med tre, fire prosent i løpet av to år. Dette er det bedriftene er mest opptatt av.

Ap vil senke personbeskatningen til samme nivå som selskapsskatten, men de vil dekke det inn på en eller annen måte, sier de, for en generell skattelettelse er de ikke med på.

Ap har ikke lagt fram skattepakken sin ennå, men intet tyder på at de vil innføre eiendomsskatt og skatt på arv. Tenketanken Agenda har kritisert Ap for at de vegrer seg for å innføre arveavgiften igjen.

Skatt på eiendom

Hvis Ap går inn for å senke personbeskatningen, bør de kompensere for det ved å innføre eiendomsskatt. Ap i Oslo har en modell for hvordan det kan gjøres. Det er ikke snakk om å innføre skatt for de som bor i rimelige leiligheter. Det er en skatt for villaer og dyre leiligheter vi trenger. Det vil bidra til å dempe prispresset på boliger og gjøre det mer fristende å investere i næringsutvikling enn i eiendom. Er det noe økonomer er enige om, så er det at eiendom bør beskattes hardere enn i dag. Det er en forsømmelse av politikeren å la dette ligger når det er snakk om å innføre en skattereform.

Det er ingen grunn til å unndra arv i millionklassen fra beskatning. Det kan ha negative virkninger om noen ikke har råd til å føre videre eierskapet i en bedrift på grunn av arveavgiften. Dette bør en kunne løse ved en ordning med utsatt skatt, altså at arveavgiften kan betales over flere år.

Ved å innføre eiendomsskatt og arveavgift, kan formueskatten reduseres ytterligere. Svakheten med formueskatten, er at det er en skatt som rammer norske eiere. Derfor bør Ap være varsom med å øke eiendomsskatten til det nivået den lå på før Erna Solbergs regjering overtok.

All skatt kan ha negative virkninger. Det kan til enhver tid argumenteres med at skatt fratar bedrifter og eiere midler som kan investeres i nye arbeidsplasser. Men bedrifter må bidra til fellesskapet. Det gjelder å velge de former for beskatning som har minst skadevirkninger. Det er skatt på arv og bolig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *