Vi trenger ingen integreringskommisjon som Per Sandberg selv gjerne vil sitte i. Vi vet mye om hva som virker. Det viktigste er å få fagbevegelsen og politikerne med på endringene som kan skaffe arbeid til flere flyktninger.

I dag er Norge blitt et land som en del vil ha vanskelig for å kjenne igjen. Vi har innført grensekontroll. Det er ikke lenger slik at hvem som helst kan ta seg inn i landet og søke om asyl. Og de som får sjansen til å søke kan bli boende her både ett og to år før de får svar. Deretter følger ankemulighetene. Og noen blir selv om de får endelig avslag.

Afghanere og irakere som kommer over grensen fra Russland, blir fra i dag av returnert innen 48 timer. Hovedregelen er at det ikke blir noen individuell vurdering. Ellers er regelen den at man må dokumentere sin identitet for å komme til Norge. Det hjelper ikke å si at man er en flyktning.

Begrense strømmen

Disse tiltakene vil begrense strømmen av flyktninger til Norge, men fortsatt vil det komme mange. Når vi nå kontrollerer grensene, er vi så strenge som vi kan være uten å bygge gjerder og plassere ut militære.

I forbindelse med forliket om flyktningpolitikken ble det enighet om at en skulle ta innstramningene først, for det hastet mest. Så skulle en ta fatt på integreringen. Tiden er inne, mener Frps nestleder, Per Sandberg. Han vil ha en bredt sammensatt kommisjon som skal drøfte nye, langsiktige integreringstiltak.

– Vi må tenke 2017, 2020 og på 2025.Vi har store utfordringer med integrering. Alt dette mener jeg vi mener jeg vi må løfte høyere og få en grundigere debatt om, sier han til NTB. Han vil ha med representanter fra partier og eksperter fra organisasjoner og sier han selv gjerne blir med.

Men vi vet da nok hva som virker når det gjelder integrering. Det gjelder ikke minst å skaffe folk arbeid og gi barna en trygg og god skolegang. Flere ordførere sto fram på Dagsrevyen og advarte mot å stable 3000 flyktninger sammen i brakkelandsbyer. Da blir integrering vanskelig. Regjeringens problem er at de ikke klarer å skaffe flyktningene tak over hodet raskt nok.

 

Framfor å nedsette en kommisjon som skal ta for seg alle sider ved integrering, bør en nedsette utvalg som kan ta for seg en del av utfordringene. Å skaffe flyktningene arbeid er den største utfordringen på sikt. Her er det behov for å tenke nytt. Fagbevegelsen er bekymret for hvilke konsekvenser den stor strømmen av flyktninger får for det norske arbeidslivet. Fagbevegelsen bør utfordres på noen av sine posisjoner. Det er bedre med planlagt endring, enn en situasjon der flyktninger stiller på arbeidsmarkedet uten å stille lønnskrav i det hele tatt. Det vil føre til en radikal økning av lønnsforskjellene i Norge.

Midlertidige ansettelser

Vi bør drøfte både minstelønn og midlertidige ansettelser som tiltak i møte med flyktningene. Minstelønn kan hindre at flyktninger tilbys lønninger som knapt nok er til å leve av. Regjeringen bør også vurdere på nytt ordningen med midlertidige ansettelser. Dette bør forbeholdes flytninger og de som lever på trygd. Det er disse det haster med å få inn i arbeidslivet.

Vi bør også vurdere om vi kan senke kvalifikasjonskravene i en del yrker, slik at flyktninger og andre kan kvalifisere seg raskere til en jobb. Det passer ikke for alle yrker, men det bør kunne være en farbar vei innen omsorgssektoren hvor behovet for arbeidskraft vil vokse radikalt i de kommende årene.