Leder: Dropp skatte­kuttene til folk flest

Hvem andre enn folk flest skal ta flyktningeregningen? Når NHO skyter ned regjeringens forslag om lettelse i personbeskatningen og advarer mot å bruke mer av oljefondet, viser de vei for politikerne i flere år framover.

NHOs oppgave er å ivareta bedriftenes interesser. Som interesseorganisasjoner flest, vil de gjerne ha både i pose oss sekk. Det har skjedd flere ganger at NHO har kjørt fram bedriftenes krav og ønsker med store og overbevisende ord – og overlatt til politikerne å prioritere. NHO innser at den situasjonen flyktningkrisen har bragt oss i, krever at interesseorganisasjonene også bidrar konstruktivt til å løse politikernes budsjettfloke. Denne gang er NHO overraskende konkrete i sine anbefalinger.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier til Dagens Næringsliv (DN) at regjeringen bør droppe reduksjon i personbeskatningen for å dekke inn de økte kostandene den store tilstrømningen av flyktninger vil føre til. Hun fraråder å hente ut flere milliarder fra oljefondet. Hvis de økte kostandene ikke dekkes inn i år, blir det enda verre å få budsjettet i 2017 i balanse, frykter hun.

NHO mener det er helt nødvendig at regjeringen holder fast på forslaget om å kutte selskapsskatten fra 27 til 25 prosent. Selskapsskatten er på vei ned i EU og våre naboland. Derfor er politikerne enige om at vi ikke har noe valg her.

Spare 3,9 milliarder

Skogen Lund mener det ikke er så påkrevet å kunne i personskatten. Regjeringen vil spare 3,9 milliarder på å droppe skattekuttene til folk flest. Dette er den største utgiftsposten i reformen.

– Jeg forstår at det er kontroversielt å skjerme næringslivet og la privatpersoner betale, men argumentet mitt er at vi må stimulere til større investeringer for å skape arbeidsplasser, sier hun.

Dropper regjeringen skattereduksjoner for folk flest i år, blir det enda verre å finne dekning for det neste år. Da vil kostnadene knyttet til flyktningene bli betraktelig høyere, arbeidsledigheten vil være høyere enn i dag og kostandene med et økende antallet eldre vil stige ytterligere.

Onsdag kunne Statistisk sentralbyrå fortelle at 128 000 personer, 4,6 prosent av arbeidsstyrken, nå er arbeidsledige. Vi regner med at ytterligere 15 000 blir arbeidsledige i løpet av neste år.

Samme dag kunne Statoil fortelle at overskuddet i tredje kvartal ble på 7,3 milliarder kroner, det er 10 milliarder lavere enn i tredje kvartal i fjor. Og ikke nok med det, oljefondet fikk i samme periode en avkastning på minus 273 milliarder kroner.

Utviklingen er ikke til på ta feil av. Den lukrative oljealderen er på hell. I denne situasjonen er det behov for både gass og bremser i norsk økonomi. Regjeringen må holde fast på å bruke de milliardene de har lagt opp til som skal stimulere til vekst og omstilling i næringslivet og skape sysselsetting for arbeidsledige. Det er riktig å sette ned selskapsskatten i det minste med en prosent.

Skattelette for folk flest har vi ikke råd til, og vi kommer ikke til å få råd til det i årene framover.

Vi kan leve med en personbeskatningen som ligger en prosent høyere enn selskapsskatten. Det er grenser for hvor store uheldige tilpasninger det blir av det. Bedriftsbeskatningen bør imidlertid ytterligere ned, og det blir problemer dersom ikke personbeskatningen følger med nedover. Hvis personskatten skal reduseres, må den kompenseres med ande tiltak som kan gi de samme inntektene til staten. KrF vil øke elavgiften med 2 øre per kilowattime. Det kan gi noe, men er langt fra nok.

Skatt på boliger

Kristin Skogen Lund vil også at boliger skal beskattes hardere. Nær sagt alle økonomer anbefaler politikerne til å innføre en nasjonal eiendomsskatt. Det våger de ikke, i frykt for å miste velgere. De burde kunne få det til om de lykkes med å samle seg om en skattereform. Det ligger an til at skatt på bolig nummer to skal økes. Det er da noe.

Skogen Lund vil også droppe økningen i pensjonen til ektepar. NHO vil ha økt effektivisering i offentlig sektor, men er ikke konkret på hva det betyr. De vil også dekke en del av kostandene knyttet til flyktningestrømmen over bistandsbudsjettet.

Skogen Lund har rett i påstanden om at velferdssystemet vårt ikke er bærekraftig på sikt. Strømmen av flytninger vil fremskynde en nødvendig omstilling.

Det er ingen andre enn folk flest som kan dekke inn de økte kostandene ved at det kommer så mange flyktninger til landet. Å gi folk flest skattelette i den situasjonen vi er i, er å tildekke den økonomiske virkeligheten vi er på vei inn i. Skattelettelser kunne vi gitt om det var rom for det. Det er ikke rom for å la private disponere en større del av inntektene sine samtidig som den offentlige kostandsbruken eksploderer.

Vi som lever i et av verdens rikeste land, må innse at vi denne høsten står ved en skillevei. Vi kan ikke finansiere mer velstand, støtte til alle mulige gode formål og skattereduksjoner ved å bruke stadig mer av oljefondet. Det tilhører de kommende generasjoner. Vi er på vei inn i den virkeligheten som de fleste land befinner seg i. Hvis en vil at det offentlige skal påta seg mye ansvar og løse mange oppgaver, tilsier det høye skatter. Dersom en vil bygge ned velferdsordninger og la det offentlige få ansvar for færre oppgaver, kan personskatten senkes.

Personbeskatningen bør ikke senkes når det fører til at vi må bruke mer av oljefondet. Det er et regelrett ran fra de kommende generasjoner.

Ny handlingsregel

I en artikkel i DN i dag tar professor Steinar Holden til orde for at det bør utformes en ny handlingsregel for bruk av oljeformuen. Dagens 4-prosenetregel fungerer ikke lenger. Eksperter mener avkastningen i årene framover kan komme til ende på nærmere to prosent. Den høye oljepengebruken regjeringen legger opp til, viser at det trengs en regel som kan virke disiplinerende.

Lavere skatter for folk flest, økende offentlige kostander og økt bruk av oljepenger. Dette kan ikke være modellen for statsbudsjettet verken i år eller neste år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *