Leder: TV2 på egne bein

Det er ønskelig at TV2 kan fortsette som en nasjonal nyhetsformidler ved siden av NRK, men staten bør ikke bruke 500 millioner kroner årlig for å beholde TV2 som i dag.

I 1990 bestemte politikerne seg for å åpne for riksdekkende TV-reklame i Norge. TV2 vant konkurransen om konsesjonen for 10 år og startet opp sendingene 5. september 1992. Siden har TV2 fått fornyet konsesjonen og baserer seg nå på en avtale om kommersiell allmennkringkastingsdrift som løper ut neste år.

TV2s konsernsjef, Olav T. Sandnes, har gjort det klart at det ikke er noen selvfølge at TV2 fortsetter som en nasjonal nyhetsformidler. I Sverige takket TV4 nei til en ny avtale med staten, kuttet nyhetssendingene og reduserte driften. Det kan altså komme til å skje hos oss også, dersom ikke kulturminister Thorhild Widvey legger penger på bordet. Sandnes mener det vil koste staten rundt en halv milliard kroner hvert år hvis de fortsetter med nyheter som i dag og har hovedkontor i Bergen.

Situasjonen har endret seg. I 1990 hadde staten et gode de kunne dele ut, eneretten til reklamefinansiert TV-drift i bytte mot forpliktelsen til å drive allmennkringkasting. Da Trond Giske var kulturminister, fikk han banket igjennom at TV2 skulle tas inn i grunnpakken til distribusjonsselskapene. Fram til i dag har altså staten sikret TV2 en fordel som markedet ikke vil kunne gi dem. Fra 2016 av er situasjonen en annen. Staten har ikke flere kommersielle fordeler å by på. TV2 vil derfor ha penger på konto for å holde fram som nå.

Ulønnsomme oppgaver

– For at TV 2 i framtiden skal kunne påta seg oppgaver som ikke er lønnsomme, må staten vise vilje og ta grep for å kompensere kostnadene som følger med oppgavene, sa Sandnes da han torsdag var på høring i Stortingets familie- og kulturkomite.

Staten betaler over en halv milliard hvert år for at Hurtigruta skal anløpe havner som ikke gir nødvendig lønnsomhet. Det deles ut rundt 300 millioner i pressestøtte til rundt 140 aviser. Staten bevilger hundrevis av millioner til opera, teater og konserter. NRK drar inn over fem milliarder kroner i lisensavgift hvert år. TV2 synes ikke det er urimelig at de ber om en halv milliard.

140 aviser

Å sikre et alternativ til NRK er ikke verd opp mot det dobbelte av det staten betaler for å opprettholde 140 aviser.

Hvis staten kommer til at den vil subsidiere drift av en nyhetsredaksjon, bør flere enn TV2 få lov til å konkurrere om en slik støtte.

TV2 vil miste en stor del av sin egenart om nyhetene blir borte. Det er mulig TV2 kan bygge ned nyhetssatsingen sin på en del områder slik andre redaksjonen må gjøre for tiden. Det spørs om det f.eks. er marked for å drive nyhetskanalen like omfattende som i dag.

Hvis staten ikke vil gi støtte til TV2, bør Sandnes gå flere runder før han velger å begrave TV2 som nyhetsformidler. Uten nyheter blir TV2 en mer uinteressant kanal for folk flest.

Lite tyder på at Sandnes får det som han vil. Kulturminister Thorhild Widvey vil fjerne flere av dagens restriksjoner for reklame, men det er ikke noe som tyder på at hun vil gi direkte støtte til TV2. Widvey skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at konsesjonen til å drive allmennkringkasting blir lyst ut i vår. Her vil egenproduserte nyheter og kontor i Bergen ligge fast. Hun sparker ballen tilbake til TV2 og sier de må bestemme seg for om de vil drive videre på de vilkår konsesjonen trekker opp. Widvey vil gjerne ha et alternativ til NRK, men spørsmålet er om det er noen som vil være det på de premissene Widvey legger opp til.

Kulturministeren har satt ned et utvalg som skal drøfte finansieringen av mediene. De skal levere sin innstilling våren 2016. Widvey kan altså ikke vente til dette utvalget har klart sine anbefalinger før hun må bestemme seg for hvor hvordan hun vil bidra til å sikre TV2s lønnsomhet.

VG er i ferd med å bygge seg opp som en ordinær TV-kanal. Så langt er det et pengesluk, men de har ressurser til å ta store tap noen år om de mener det vil gi lønnsomhet på sikt. Sjefredaktør Torry Pedersen har gitt klar beskjed om at de ikke vil akseptere et TV2 gis en eller annen form for statsstøtte. Det vil være konkurransevridende, argumentere han med, og både Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv ser det på samme måte. Widveys handlingsrom er ikke stort.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *