De nye pensjonsordningene gir lavere lønn for kvinner i lavtlønnsyrker. Når menn som tjener bedre og lever kortere ikke er interessert i å «gi bort» noe av egen pensjon til kvinnene, er det lite LO kan gjøre. Prinsippet om at pensjon skal følge den enkeltes inntekt, vinner fram.

Det var en strek i regningen for store grupper i LO at Fellesforbundet og norsk industri ble enige om en ny pensjonsavtale basert på at pensjon knyttes til hva den enkelt tjener. Arbeidsgiver betaler inn en prosent av lønnen i en pensjonsordning der den ansatte har stor frihet til på disponere sine egne pensjonsmidler. LO-forbundet Handel og Kontor vil ha en helt annen ordning. De ser for seg at man lager ordninger for grupper av ansatte som får lik pensjon. Det betyr at de som tjener mest får noe mindre til fordel for de som tjener minst.

Når kvinner får mindre utbetalt enn menn i pensjon, skyldes de ikke bare at de tjener mindre. De lever også lenger enn menn.

LO-leder Gerd Kristiansen har i lang tid frontet krav om bedre pensjonsordning for kvinner i lavtlønnsyrker. Den modellen Fellesforbundet har akseptert, er ubrukelig for å oppnå det målet. Kristiansen har varslet tøffe pensjonskrav i årets lønnsforhandlinger. Stein Lier Hansen i Norsk Industri er ikke noen grunn til å ta opp pensjon i årets oppgjør i det hele tatt. De er alt enige med Fellesforbundet.

Krav om lønn

LOs representantskap vedtar kravet i årets lønnsforhandlinger 23 februar. Fram til de vil det pågå harde tautrekkinger internt i LO. Det er mulig at Fellesforbundet blir nedstemt og må skrote den modellen de er blitt enige med Norsk Industri om.

Nå blander likestillingsombud Hanne Bjurstrøm seg inn i striden. I Dagens Næringsliv betegner hun avtalen Fellesforbundet har inngått som uheldig fordi kvinner blir pensjonstapene. Hun peker på at problemene kan løses ved å pålegge arbeidsgivere å betale en høyere pensjon for kvinner. Men innrømmer at det kan være uheldig ut fra et likestillingsperspektiv.

-De fleste av våre velferdsordninger bygger på prinsippet om overføringer mellom individene. Vi har ingen tradisjon i Norge for ulik pensjon for kvinner og menn, sier Bjurstrøm. Vi har heller ikke hatt en diskusjon om forskjellig pensjonsalder for kvinner og menn.

Marianne Martinsen (A), nestleder i Finanskomiteen, vil ha brede kollektive pensjonsordninger slik at en kan kreve lik premie og få lik utbetaling for alle.

LO-leder Gerd Kristiansen sa foran oppgjøret i 2014 at kvinner og menn skal ha lik pensjon. Det er altså ikke LOs største forbund opptatt av.

LO ser for seg at regjeringen bidrar til å løse pensjonsflokene som har oppstått. Det er lov å håpe, men det er ikke enkelt å se hvordan regjeringen skal kunne bidra.

Unio sier nei

I offentlig sektor har en fortsatt en ytelsesbasert pensjonsordning, men dagens ordning gir ikke den fleksibilitet som industriens innskuddsbaserte ordninger. Arbeidstakerne i det offentlige sier de er rede til å forhandle, men Unio-leder, Ragnhild Lied, sier til Ukeavisen Ledelse /Dagens Perspektiv i dag at den avtalen Fellesforbundet har gått inn for er uaktuell. De avviser å gå over til en innskuddsbasert pensjonsordning. Det kan ligge muligheter i den såkalte «hybridmodellen» der en kombinerer elementer både fra ytelsespensjon og for innskuddspensjon.

Hvis en skal få de ansatte i det offentlige ut av dagens ytelsespensjon, må nok staten legge adskillige milliarder på bordet. For de fleste arbeidstakere gir ytelsesbaserte pensjonsordninger en høyere årlig pensjonsutbetaling. Problemet er at de ytelsesbaserte ordningene er svindyre. Stat og kommune vil ha lavere pensjonskostnader. Det betyr at UNIO må akseptere at noen kommer dårligere ut. Noen av medlemmene vil riktignok komme langt bedre ut fordi de vil kunne kombinere pensjon og arbeid i langt større utstrekning enn de kan i dag.

Pensjonsspørsmålet er krevende for arbeidstakerorganisasjonene fordi medlemmene har ulike interesser. Det de bør holde fast på, er at pensjon bør basere seg på lønnen til den enkelte. Tjener en mye og venter med å ta ut pensjon, skal det gi høyere pensjonsutbetaling. Pensjon og lønn henger sammen. Derfor før pensjon kunne tas opp i lønnsforhandlingene. Det må for eksempel være mulig for Handel og kontor å kreve at 4 prosent av lønnen, ikke 2 prosent av det lovbestemte minimumskravet, skal settes av til pensjon for de som har lavest lønn. Det kan være både menn og kvinner som kan får glede av det.

Å lage ordninger for på sikre menn og kvinner like pensjonsutbetalinger ser ut til å være like vanskelig som å bruke lønnsoppgjørene til å sikre lik lønn for kvinner og menn.