Det vil være ryddig, et anslag mot misforstått politisk aktivisme og en lærepenge til Kontrollkomiteen om en rekke av de som er innkalt til Telenor-høringen, ikke stiller opp.

Oppgaven til Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget er, for å si det enkelt, å sørge for at statsråder følger Stortingets vedtak og de pålegg som gjelder for forvaltningen. Den nåværende komiteen opptrer i fri dressur milevis fra sitt mandat. Til høringen 16. desember presterer de å innkalle Jo Lunder, tre statsråder og 14 ansatte i Telenor for å spørre de om hva de visste om korrupsjon i Vimpelcom.

– Det vi vil finne ut av, er om det er slik at selskapet Telenor i betydelig grad er mindretallseier i, har begått korrupsjon som er i strid med norsk lov.  Og enda viktigere, hva gjorde departementet med dette, hva har det visst, og ikke visst, sier komitéleder Martin Kolberg til Aftenposten.

Det eneste han har noe med, er hva statsråden til enhver tid har hatt kjennskap til. Hvis det viser seg at statsråden har visst en god del som Stortinget ikke er gjort kjent med, kan det være grunnlag for kritikk. Skulle det vise seg at Stortinget har fått uriktig informasjon, kan det endatil være grunnlag for mistillit til statsråden.

All erfaring viser at komiteen først og fremst er et sted for politisk spill. Når det skal konkluderes, er regelen at regjeringspartiene støtter sin statsråd, mens opposisjonen kritiserer.

Uten etterforskning

I Telenor-saken er det annerledes. Her mener komitéen de skal finne ut av det politiet i flere land ennå ikke har funnet ut av, nemlig om Vimpelcom har gjort seg skyldig i korrupsjon. Alt tyder på det, til og med Cato Schiøtz, som forsvarer Jo Lunder, den tidligere sjefen i Vimpelcom, har sagt det. Det som plager Kontrollkomitéen er at ingen har sagt det i Stortinget, ikke en gang Jon Fredrik Baksaas, som i egenskap av sjef for Telenor har sittet i styret i Vimpelcom. Baksaas sa bare at han var kjent med påstander om korrupsjon og at han og styret hadde fortatt seg det de kunne får å få klarhet i det. Men styremedlemmer har heller ikke fullmakt til å etterforske. De er avhengig av det de får seg forelagt av eksterne granskere, revisor og daglig leder.

Hva ansatte i Telenor har hørt og foretatt seg når det gjelder rykter, påstander og varslinger om korrupsjon, er interessant, men ikke avgjørende for noe som helst.

«Det er ikke godt nok for Kontrollkomiteen. De vil ha klare svar og kortene på bordet. Når Martin Kolberg stiller spørsmål, skal det svares like klart og tydelig som når St. Peter spør på terskelen inn i evigheten. Da nytter det ikke med halvkvedede viser eller tvilsomme unnskyldninger»

Selvbestaltet

Kontrollkomiteen er det mest selvbestaltende norsk politikk kan fremvise. Den innkaller altså Jo Lunder, tidligere toppleder i et selskap hvor Telenor, som staten eier vel 50 prosent av, eier om lag en tredjedel av. I dette selskapet er det den russiske oligarken Mikhail M. Fridman som har makten. Slik Kontrollkomiteen tenker, må det betegnes som en forsømmelse at de ikke har innkalt ham. De vil imidlertid taue inn 14 Telenor-topper, de fleste av dem tidligere underordnet Jon Fredrik Baksaas.

Det er etter hvert blitt presedens for at daglige ledere kan innkalles til Stortinget, selv om det formelt er styret ved styreleder som har ansvar for å informere statsråden om alle vesentlige forhold. Nå går man et skritt lenger og innkaller medlemmer av ledergruppen til Baksaas. Hvis disse tenker prinsipielt og er opptatt av å opptre ryddig, bør de ikke stille til høringen. De er konsernsjefens og styremedlemmers rådgivere. De er underlagt taushetsplikt og uttaler seg ikke offentlig med mindre de gjør det på konsernsjefens vegne. Hva de har hørt og foretatt seg når det gjelder rykter, påstander og varslinger om korrupsjon, er selvsagt interessant, men ikke avgjørende for noe som helst. De har plikt til å si i fra – og ingen ting tyder på at de ikke har gjort det. Ingen har plikt til å varsle utenfor den bedriften de er ansatt i.

Når Kontrollkomiteen vil gi seg i kast med å kartlegge informasjonsflyten i et stort internasjonalt konsern uten andre virkemidler enn å stille spørsmål, er det et nytt eksempel på at Kontrollkomiteen har mistet både magemål og dømmekraft.

Det er grunn til å minne om at Telenor ikke anklaget for korrupsjon. Telenor fører heller ikke regnskaper for Vimpelcom.  Det er kun gjennom styret Telenor har innflytelse. Hva man vet og gjør i Telenors ledergruppe, har ingen betydning for Vimpelcom. Telenor styrer Vimpelcom gjennom styremedlemmer. Styremedlemmer har ansvar, blant annet for at selskapet følger lover og pålegg. Styremedlemmer representerer ikke selskapet enkeltvis. De er underlagt taushetsplikt, og i særdeleshet i saker som kan være børssensitive. Aksjeloven regulerer en rekke forhold, blant annet at alle eiere skal ha rett til samme informasjon. Styret må derfor bli enige om hvilken informasjon som skal gis til eiere og markedet.

Enda en høring

Når Kontrollkomiteen vil ha enda en høring, bør de hente inn eksperter som kan forklare komiteen hvordan internasjonale børsnoterte selskaper fungerer og hvilket ansvar og handlefrihet styremedlemmer har. Det vil forhindre at høringen utarter til synsing i fri dressur.

Jon Fredrik Baksaas og Svein Aaser bør møte og forklare bakgrunnen for at de ikke fortalte alt de visste til komitéen selv om de sa de ville gjøre det.

Telenor er ikke mistenkt for korrupsjon. Slik sett er det påfallende at de gjennomfører en omfattende intern granskning der fire sentrale direktører blir permittert. Det er grunn til å stille spørsmål ved om selskapet er tjent med den dramatikken den nye konsernsjefen Sigve Brekke har skapt.

Det som virkelig er påfallende i denne saken, er at Kontrollkomiteen ikke kunne vente til den interne granskningen er gjennomført. Det kommer garantert mer ut av den enn spørsmålene fra politikerne. Hadde de drøyd høringen til uti januar, ville det vært gode muligheter for at det forelå resultater fra etterforskningen. Men Kontrollkomiteen vil holde spillet i gang selv om det ikke fører til noe som helst.