OECD bør ta bryet med å undersøke hvorfor den medisinen de har foreskrevet i årevis, stadig virker dårligere. Svaret på alle utfordringer er ikke å sette fram større doser markedsliberalisme.

Hvert år mottar de 34 medlemslandene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) en rapport der ekspertene i OECD gir sine råd om hvilken politikk de enkelte landene bør føre. Det er som regel lite spennende. OECD gjentar seg selv år etter år. De har kun et par briller de ser verden gjennom. OECD ser verden med økonomens blikk og serverer et enøyd perspektiv på områder der en trenger supplerende forståelsesrammer. OECD mener det er de økonomiske forhold som avgjør hvordan et land utvikler seg. I deres trosbekjennelse heter det at «vi tror at det blir best om økonomene får styre og markedet får utvikle seg fritt». Med dette utgangspunktet vet vi hva som kommer. OECD mener det er det er følgende som bør skje her på berget de nærmeste årene:

• Kutt inntekts- og bedriftsskatt, og øk indirekte skatter.
• Få inn flere kommersielle aktører i helse- og utdanningssektoren.
• Hold butikkene åpne på søndager og helligdager.
• Kutt subsidier, tollvern og andre tiltak favoriserer landbruksnæringen.
• Slå sammen norske kommuner og høgskoler.
• Øk mulighetene for midlertidige ansettelser.
• Reformer uføretrygd og sykelønn.
• Endre offentlige tjenestepensjon slik at det blir dyrere å gå av tidlig.
• Beskatt boliger hardere.

Jensen glad for støtte

Finansminister Siv Jensen sier til Klassekampen at hun er veldig glad for å få en så sterk faglig støtte til de reformer regjeringen er godt i gang med. Men økt boligskatt, det nær sagt alle økonomer er enig om, det vil hun ikke vite av.

Gode velferdsordninger må finansieres. Det skjer ved et høyt skattenivå når grensen er nådd for hvor mye oljefondet kan belastes

Alt det OECD anbefaler, bør ikke feies til side. Økt boligskatt er det tydeligste og minst omstridte rådet. At det vil være en fordel for Norge å holde butikker åpne på søndager og hverdager, er et eksempel på at de rådene de gir er ideologisk styrt og ikke kan forankres i empiri. OECD vil at markedet skal styre. Men i et lite land som Norge, vil ikke søndagsåpne butikker føre til lavere priser. Noe vil bli rimeligere og noe dyrere. Søndagsåpne butikker vil dessuten belaste arbeidstakerne mer enn om søndag er fridag. At søndag også regnes som hviledag, er nok gresk for økonomene i OECD. Men en lang rekke psykologer og sosiologer vil kunne stille seg på rekke og hevde at det er god samfunnsmessig mentalhygiene å ha en dag hvor tempo er lavere og aktiviteten annerledes enn i ukens øvrige dager.

Den privatiseringen som har skjedd i Sverige innen utdanning og helse, har ikke vært spesielt vellykket. Likevel kommer OECD trekkende med dette igjen. Det er høyst tvilsomt om privatisering på disse områdene gir de positive effekter som OECD tror – NB: for det handler om tro, ikke viten eller bevis.

Ingen bombe

Det er ingen bombe at OECD mener flere kommuner bør slå seg sammen. Regjeringen og Arbeiderpartiet er enige om at vi har for mange små kommuner her i landet. Ap har imidlertid valgt å ha ikke ha en mening om hvordan det skal skje, ikke utover at kommunene selv må få bestemme.  Et saktegående reformtog er satt i gang. Det går saktere enn ønskelig, men det har en stor verdi at regjeringen ikke presser fram denne typen omstillinger.

Ellers har OECD rett i at det kan være mye å spare på å endre sykelønnen, redusere uføretrygden og la det koste mer å pensjonere seg tidlig. De store oljeinntektene gjør at vi kan tillate oss å være mer rause enn andre land på disse områdene. Med Frp i regjering blir det ingen endringer. Partiet som startet med å være mot skatter og offentlige utgifter, er endt opp som partiet som er for rause velferdstjenester finansiert ved å hente stadig flere oljemilliarder inn i økonomien. Den linjen kan en ikke kjøre på lenger. Gode velferdsordninger må finansieres. Det skjer ved et høyt skattenivå når grensen er nådd for hvor mye oljefondet kan belastes.