Leserne av Klassekampen kan få inntrykk av Økokrim er spesielt hardt rammet av stramme budsjetter. De har startet etterforskning i 13 saker i år, mens målet var 25. Problemet er mangel på penger. Det er ikke blitt mer lovlydighet på finansområdet. Videre er reisebudsjettet så pass kraftig barbert at de må droppe saker som krever internasjonal etterforskning. Ansatte som slutter, blir heller ikke erstattet før neste år.

Sjefen for Økokrim, Trond Erik Schea, sier de ville slitt alvorlig om de fikk en ny Yara-sak i fanget. Det er svært tidkrevende og kostbart å etterforske slike saker.

– Strafferettspleien tåler ikke over tid at de mest ressurssterke slipper unna, mens mindre ressurssterke tas for mindre forhold, sier Schea. Han peker på at også skattemoralen vil svekkes over tid hvis ikke det slås ned på brudd på skatteloven. Det er få eller ingen som vil motsi ham.

Det spørs om Økokrim er verre ute enn andre avdelinger innen politiet. Bilparken til politiet er så dårlig at noen biler må avskiltes uten at en har råd til å skaffe nye. I Selje har ikke en gang lensmannen politibil for tiden.

Uholdbar situasjon

Sigve Bolstad, lederen for Politiets Fellesforbund, sier til Nrk.no at situasjonen er uholdbar. Grunnen til at politidistriktene må spare, er at det skal brukes vel syv milliarder til nye IKT-systemer og et nytt stort beredskapssenter.

Statssekretær i Justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen, svarer som statssekretærer pleier å gjøre. Han mener bevilgningene er tilstrekkelig og at politimestrene og Politidirektoratet (POD) må sørge for å utstyre politiet med de kjøretøy som trengs. Breim-Karlsen forventer at POD også finner en løsning for Økokrim.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård er en vanlig dødelig og ingen tryllekunstner med penger. Han kan ikke bruke penger han ikke har. Og når den omfattende politireformen skal rulles ut, trenger han sannsynligvis flere folk i POD. Tanken er at reformen skal gi større slagkraft og effektivitet, men på kort sikt gir den ingen innsparing. Snarere er det slik at kostnadene øker i en gjennomføringsfase. 2016 kan derfor bli et svett år for politiet.

– Vi har tilført politiet 1,5 milliarder kroner i friske penger, og budsjettet øker ytterligere neste år. Så det er politidirektørens ansvar å finne ut hvordan midlene kan brukes best mulig, sier Brein-Karlsen til Klassekampen.

Det høres ut som om Humlegård har fått en bunke milliarder og står fritt til å gjøre som han vil. Slik er det ikke. Det er tydelige føringer på hva som skal prioriteres. Når det ikke er penger til alt, må noe nedprioriteres. For tiden er politibiler blant det som nedprioriteres.

Politikerne er drivende gode til å peke på hva som skal prioriteres. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er en prioritert oppgave. Trond Erik Schea kan ikke se at det er dekning for å hevde det. Han kan ikke annet enn å forholde seg til de budsjettene han får og gjøre det beste ut av det.

Manglende samsvar

Når det ikke er samsvar mellom bevilgninger og hvilke oppgaver som forventes utført, er det politikeren selv som må ta ansvaret og ikke skyve det over på etatsledere. Politikerne bør bidra med å peke på hva som kan nedprioriteres.

Det verste politikerne kan gjøre, er vedta flere lover som medfører enda flere oppgaver til politiet. Politiet klarer ikke håndheve dagens lover en gang. Det skjer tusenvis av alvorlige lovbrudd som blir henlagt fordi det ikke er kapasitet til å etterforske.

Folk reagerer på at lover utvikler seg til sovende paragrafer. Samtidig vokser kontroll- og tilsynsregimet i landet i galopperende fart. Det er langt mindre alvorlige brudd på lover og regler de jobber med. Tiden er kommet for på bruke øksa mot dagens kontroll-, tilsyns- og rapporteringsregime og øke ressursene til politiet.

Trond Giske har slått frampå med å nedlegge hele Utdanningsdirektoratet. Det vil kunne gi en ekstra politimann i hver eneste kommune eller en ny politibil der de gamle er nummeret før vrak å regne.