En ny meningsmåling gir Ap 3,4 prosent flere stemmer enn Høyre og Frp til sammen. Jonas Gahr Støre sier til Dagbladet at dette er uttrykk for ønske om en annen politikk i Norge. Det vil denne høsten vise. Om halvannen uke legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Det innebærer en mulighet for regjeringen til å få både oppmerksomhet og oppslutning om sine viktigste politiske saker. På denne tid i fjor hadde Høyre og Frp bidratt til å skape skyhøye forventninger til det budsjettet de skulle legge fram. Nå skulle regjeringen virkelig vise hva de sto for, nærmest åpenbare sitt sanne ansikt. Det gikk ikke bra. Etter budsjettbehandlingen i fjor sank oppslutningen om regjeringen.

Høyre og Frp tåler ikke en slik høst denne gangen. Etter årets valg er Erna Solberg fra flere hold blitt avskrevet som statsminister etter valget i 2017. Det er selvsagt for tidlig, men hun må bruke de to årene fram til neste valg på å skape tro på at det er mulig å vinne valget i 2017. Statsbudsjettet som legges fram, er en mulighet.

Alt tyder på at dette blir en forspilt mulighet, fordi premissene for budsjettet er at velgere ønsker mer av den politikken Høyre og Frp står for. Frp og Høyre gjorde et dårlig valg, men de ga ingen signaler om at den kunne bli aktuelt å dreie politikken i en annen retning. En offentlig kunngjøring om kursomlegging kunne en ikke forvente, men det er heller ikke noe som tyder på at de har snakket om kursendring på kammerset. Frp snakker i store ord om at de må få sterkere gjennomslag for sin politikk. De vil holde fram som de stevner.

Sterkere Frp-preg

Per Sandberg vil inn i regjeringen for å få satt et sterkere Frp-preg på poltikken. Hadde Frp og Høyre hatt flertall, ville en slik strategi kunne fungert. Problemet for Erna Solberg er ikke Frp. Hun vet at Siv Jensen forblir på sin post selv om noen i partiet stiller spørsmål om Frp vil være mer tjent med å gå ut av regjeringen. Siv Jensen oppgir ikke sitt regjeringsprosjekt uten en beinhard maktkamp innad.

Erna Solbergs problem er heller ikke Venstre. Det skal særdeles mye til før Trine Skei Grande definerer seg som en støttespiller for Jonas Gahr Støre.

Erna Solberg problem er KrF. Uten Knut Arild Hareide på laget, trenger hun ikke drømme en gang om fortsette som statsminister etter valget i 2017.

I mediene har det vært spekulert på om Erna Solberg ville droppe Frp og heller satse på å få med Venstre og KrF i regjeringen. Det er kun en teoretisk mulighet for. Frp vil være i regjeringen, og det er ikke noe som tyder på at KrF er interessert i å gå inn i en regjering med Høyre som er avhengig av støtte fra Frp.

Knut Arild Hareide ga viktige signaler under landsstyremøtet før helgen om hvordan han ser for seg den politiske utviklingen fram mot valget i 2017. Hans utgangspunkt er at KrF før valget i 2013 ga støtte til Erna Solberg som ny statsminister. Han la ikke skjul på at KrF er kritisk til deler av den politikken regjeringen fører, men gjorde det klart at de vil stå ved den samarbeidsavtalen de har inngått. Hareide vil ikke bryte avtalen selv om regjeringen skulle åpne for økt søndagshandel. Det vil være et betydelig nederlag for KrF. Det de i KrF som mener dette bryter så til de grader med det partiet står for at de vil bryte samarbeidsavtalen. Men hva oppnår de med det? De vil likevel måtte støtte Erna Solberg som statsminister.

Søndagshandel

Samtidig gjør Hareide det klart at det er et åpent spørsmål om KrF vil støtte Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre skal bli statsminister ved valget i 2017. Hvis regjeringen åpner for søndagshandel, vil dette bli et av mange argumenter for at KrF bør skifte side.

Å velge Støre framfor Solberg, er et stort skritt å ta for KrF. Et slikt skifte må modnes fram over tid, i alle fall over år. I 2017 vil Hareide bestemme seg for å holde seg til Erna Solberg, melde overgang til Jonas Gahr Støre eller si at man vil velge først etter valget.

Budskaper fra Hareide til Erna Solberg er at hun må sørge for å gi Frp minst mulig innflytelse om hun skal ha mulighet for å ha KrF med på laget etter valget i 2017.

For KrF kan det også komme til å handle om en skal satse på å være med på vinnerlaget etter taperlaget. Slik som det ser ut nå, blir Støre statsminister i 2017. De rødgrønne har flertall. De trenger ikke støtte fra KrF en gang. Ap får 37,9 prosent av stemmene på Ipsos MMIs undersøkelse. Det er både en styrkemarkering og drømmeposisjon foran høstens basketak om budsjettet.

Støre lar seg ikke friste til å tro at han kan klare seg alene eller med Sp og SV. Han vil ha KrF med på laget. Og det er stadig flere i KrF som mener at de vil finne seg langt bedre til rette i Støres Ap enn i Siv Jensen og Erna Solbergs blåblå omgivelser.