Akuttkirurgisk kutt

Nå håper Bent Høie de de ansiktsløse byråkratene i de de regionale helseforetakene rasker på med å avvikle akuttkirurgien ved en rekke sykehus. Deretter kan han trygt avvikle de regionale helseforetakene.

Da har Bent Høie fått sin sykehusplan banket igjennom i Stortinget. Den innebærer ingen revolusjon. Det meste blir som det har vært innen sykehusvesenet. Planen er endt opp som en blek skygge av det de fleste så for seg da Høie snakket om at han ville ha en plan framfor å overlate styringen til «ansiktsløse byråkrater», Nå er de de ansiktsløse byråkratene i helseforetakene som må finne ut av hva planen skal bety i praksis.

Men helt tannløs er ikke planen.  Det er så pass mye krutt i den til at KrF og Venstre har skilt lag. Venstre sørger for at regjeringen får flertall for at det i tillegge til regionalsykehus, stort akuttsykehus og akuttsykehus skal kunne drives sykehus uten akuttfunksjoner. Det er den siste kategorien KrF ikke er med på.

– Vårt krav har vært at sykehus med akuttfunksjoner må ha beredskap innen kirurgi, noe som også er et tydelig krav fra Legeforeningen og majoriteten av høringsinstansene. Dette er faglig begrunnet og rett og slett sunn fornuft, skriver nestleder i KrF, Olaug Bollestad i en pressemelding.

Ap støtter ikke

Ap støtter heller ikke planen. Det burde de ha gjort, for de mener stort sett det samme som Høyre i denne saken.

Akuttkirurgien ved sykehusene i Volda, Narvik, Leknes, Stord og Odda ligger tynt an etter at sykehusplanen er blitt vedtatt. Disse sykehusene dekker et for lite befolkningsområde, de utfører så lite akuttkirurgi at kostnadene per inngrep blir høye og flere av sykehusene sliter med å få tak i den kompetansen de trenger. Ved å samle akuttfunksjonene ved større sykehus, vil en kunne spare penger og levere bedre kvalitet. Men det blir altså lenger å reise for pasientene.

Det er blitt tatt like mange beslutninger som lokalsamfunn har protestert mot etter at de fikk politikere inn i styret

Denne diskusjonen har gått i over ti år. En rekke sykehus har mistet sin akuttfunksjon eller blitt nedlagt med denne begrunnelsen. Høie mener den planen han har lagt fram, vil føre til at færre lokalsykehus blir lagt ned. Det er akuttkirurgien som koster flesk. Når akuttkirurgien avvikles kan sykehuset bestå og ta seg av pasienter som ikke trenger omfattende kirurgiske inngrep.

Da Høie begynte å snakke om sin sykehusplan, fikk en inntrykk av at det var Stortinget som skulle bestemme hvilke sykehus som skulle ha akuttkirurgi. For Høie skulle legge ned de regionale helseforetakene. Nå trenger han disse. Det er de som må fatte beslutning om hvilke sykehus som skal miste akuttkirurgien. De må også ta kjeften fra lokalbefolkningen. Men den slipper nok ikke Høie unna. Han vil bli arrestert for å ha «funnet på» en plan som får konsekvenser for flere lokalsykehus.

De regionale helseforetakene kan bare brette opp ermene og gå i gang. De kan være trygge på at helseminister Høie ikke vil gripe inn. Han risikerer ikke er mer enn at KrF og opposisjonen krever at han kommer til Stortingets spørretime og forklarer seg.

Helseforetakene ble til blant annet fordi Arbeiderpartiet så hvor krevende det er for politikere å gjøre endinger innen sykehussektoren. De regionale helseforetakene fikk oppgaven med å gjennomføre en omfattende omstilling. De har levert varene. Ap vil beholde helseforetakene fortsatt. Høie vil fortsatt i prinsippet legge dem ned. Han vet imidlertid ikke hva som skal settes i stedet. Derfor er det et utvalg som jobber med saken.

Jobben gjort

Hvis de regionale helseforetakene nå rasker på og får gjennomført den samordning av akuttkirurgien som Høie har fått Stortinget med på, vil det være gjort så pass mye omstilling og samordning lokalt at det blir enklere å etablere et sentralt helseforetak eller et direktorat som får ansvaret for hele landet.

Da de regionale helseforetakene ble opprettet, ble de ledet av profesjonelle styrer. Så forlangte Stortinget bedre politisk styring og politikere ble sendt inn i styrene. Det betydde ikke alle verdens. Det er blitt tatt like mange beslutninger som lokalsamfunn har protestert mot, etter at de fikk politikere inn i styret.

De regionale foretakene har snart gjort jobben sin. Om vi vinner noe på å ha et felles nasjonalt foretak framfor et direktorat, får utredningen gi svar på. Foretaksmodellen for de enkelte sykehusene bør vi i alle fall beholde.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *