Den nødvendige ledigheten

Sentralbanksjef Øystein Olsen finner mer av nok å bekymre seg over, men har ingen mirakelkur for norsk økonomi, Det mest effektive er det vanskeligste, å få ned lønningene så det monner når arbeidsledigheten brer om seg.

Det er alltid mye en sentralbanksjef kan bekymre seg over. Nå er den økende arbeidsledigheten den største bekymringen. Sentralbanksjef Øystein Olsen har ingen ny medisin han anbefaler politikerne og partene i arbeidslivet å prøve, bortsett fra den alle vet virker; å redusere lønningene.

Olje- og gassindustrien har vært en lykke for Norge, og er det fremdeles. De siste ti årene har veksten og aktiviteten vært så stor at kostandene har kommet ut av kontroll. Det har hatt negative konsekvenser for norsk industri. I årstalen Olsen holdt i går hevdet han at kostnadsgaloppen i oljenæringen har kostet omtrent 1500 milliarder kroner.  Når oljeprisen faller, er det ikke annet å vente av en hel næring mister fotfeste. Dette kan ikke politikerne gjøre noe med. Vi skal produsere olje og gass i mange tiår framover, men det vil ikke være plass i denne næringen til de rundt 30 000 som har mistet jobben. De må over i annet arbeid i andre bransjer hvor lønningene er betydelig lavere.

Flere hjelpetiltak

Olsen tok ikke til orde for at myndighetene skal gripe inn med flere hjelpetiltak for å redde oljeindustrien, men han pekte på faren ved at arbeidsledigheten griper om seg. Han mente det kunne forsvares å bruke mer oljepenger for å demme opp for den økende arbeidsledigheten. Vanligvis advarer sentralbanksjefen mot å bruke for mange oljemilliarder. Det gjorde han i fjor. Når han ordlegger seg annerledes i år, må det kunne tolkes som et råd til regjeringen om en politisk kursjustering. Han sier ikke at vi må hive innpå flere oljemilliarder. Han godtar at regjeringen bruker så mange milliarder som de gjør. Men det spørs om han ikke mener at oljemilliardene bør bruke på en annen måte. Han avstår imidlertid fra å si det han mener i klartekst, men oppdraget til regjeringen er klart: Sørg for at arbeidsledigheten ikke griper om seg.

Lavere lønnsnivå gir bedre konkurransekraft for grønn industri.

Gullalderen for norsk økonomi er over. Nå gjelder det å forhindre at nedgangen får store utilsiktede konsekvenser. Økende ledighet er ikke en bevisst strategi. Samtidig virker ledigheten som et utilsiktet strategis grep. Oljeindustrien er tvunget inn i en kraftig omstilling. Lønningene må ned. Ansatte må bite i det sure eplet. I denne delen av industrien er lønningene så pass høye at de ansatte tåler det.

Flere stillinger

Mange av ingeniørene innen olje og gass må omskolere seg og søke arbeid der det finnes. Det er en rekke ledige stillinger for ingeniører rundt om. Det er viktig at myndigheten er aktive med å støtte ansatte som vil utvide sin kompetanse for å kvalifisere seg til å jobbe i andre bransjer.

Økende byggeaktivitet er gjerne et virkemiddel for å sysselsette arbeidsledige. Nå melder bransjen at stadig flere store oppdrag går til utenlandske bedrifter fordi de kan levere lavere anbud. I bransje etter bransje vil det være slik at norske bedrifter med norsk lønninger vil tape i konkurransen med utenlandske firma. Våre høye lønninger har vært vår lykke. Nå gir det mening å hevde at de også blir manges ulykke.

Olsen er blitt kritisert for at det grønne perspektivet manglet i talen. Det var ikke der fordi det ikke er vesentlig sett ut fra sentralbankens ståsted. Det er ikke slik at vi kan slutte med olje og gass og heller satse på fornybar kraft. Det vil skje etter hvert, men ikke på den måten at regjeringen kan bestemme seg for å satse grønt for å redusere arbeidsledigheten. Omleggingen til fornybar energi må skje etter hvert som det er markedsmessig grunnlag for det. Også her spiller lønnsnivået inn. Lavere lønnsnivå gir bedre konkurransekraft for grønn industri.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *