Ekstra-service på sykehus

Jørgen Hattemaker og Kong Salomo skal få den samme behandling av høy kvalitet på norske sykehus, men det trenger ikke utelukke at den som vil betale ekstra for et marginalt bedre produkt, ikke skal gis muligheten til det.

Regjeringen vil utrede om pasienter som ønsker bedre behandling enn det offentlige vil dekke, skal få betale for det av egen lomme. Professor i medisinsk etikk, Reidun Førde, sier til Klassekampen at dette vil bryte med prinsippet om likebehandling i helsetjenesten. Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, oppfatter forslaget først og fremst som en håndsrekning til det private helsevesenet. Hun har ikke noe tro på at det vil føre fram å skille ut noen behandlinger hvor pasienten selv kan kjøpe et tilbud bedre enn standard. Hun vil heller ha et system der noen behandlinger krever høyere egenandeler, men basis må være at det offentlige finansierer den samme, gode behandlingen til alle.

Behovet for å utrede dette har oppstått etter at regjeringen før sommeren la fram en melding til Stortinget om prioriteringer i helsetjenesten. Her nevnes det som et eksempel at en diabetes-pasient kan ønske å kjøpe en insulinpumpe som en bedre og dyrere enn den som tilbys av det offentlige. Det pekes også på at det i dag finnes linser av ulik kvalitet. Det offentlige har valgt en linse som er god nok, men det kan være pasienter som vil betale for å få de beste som finnes på markedet.

Hovedprinsippet

Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, understreker at det ikke er snakk om å gi pasienter en generell åpning for oppgradering av den medisinske hjelpen de trenger. Lik behandling for alle skal være hovedprinsippet, men regjeringen ønsker å vurdere om det finnes unntak som er enkle å beskrive og håndtere.

«Vi vil ikke ha råd til å gi alle eldre en maksimal og dyr behandling. Vi må både prioritere hvem som skal få behandling, og vi må definere hva som er god nok behandling.»

Hvis en pasient insisterer på å få benytte den beste og dyreste insulinpumpen som finnes på markedet, skal det offentlige nekte det dersom vedkommende vil betale mellomlegget selv? Det er grenser for hvor langt vi skal dra likhetsprinsippet. Pasienter kan synes det er urimelig at de må kjøpe hele behandlingen av private fordi de ikke får anledning til å betale for det de mener er «ekstra bra».

Vi er alt i en situasjon der det finnes behandlinger og medisiner som er for dyre til at det blir en del av det normale tilbudet til pasientene. Denne utviklingen vil fortsette. Det legges det ikke skjul på i utredingen som Prioriteringsutvalget la fram. Vi må også regne med at vi må stramme inn på finansieringen av helsetjenester i tiden framover. Vi vil ikke ha råd til å gi alle eldre en maksimal og dyr behandling. Vi må både prioritere hvem som skal få behandling, og vi må definere hva som er god nok behandling.

Norsk helsevesen må basere seg på like tjenester for alle. Samtidig må vi tillate at noen vil bruke pengene sine på å skaffe seg det beste på markedet, men som den medisinske ekspertise mener koster for mye når det finnes alternativer som er gode nok.

Regjeringen forsøker seg fram både med fritt sykehusutvalg og å legge til rette for økt bruk av private tjenester betalt av det offentlige. Det er for tidlig å trekke konklusjoner med hensyn til kostnadseffektivitet, kvalitet og pasienttilfredshet.

Det internasjonale tilbudet

Det internasjonale medisinske tilbudet vil øke i tiden framover. Noen som har godt med penger, legger seg heller inn på «verdens beste klinikk» framfor et sykehus i Norge. Det er ikke en utvikling som bør stanses. Det kan snarere være grunn til å stimulere til at flere benytter seg at det internasjonale tilbudet ved at det offentlige går inn med en betydelig delfinansiering. Det kan bli betydelig rimeligere for det offentlige, enn om all behandlingen skal bli utført på et sykehus i Norge.

Det er ingen fare med at regjeringen utreder muligheter for kjøp av bedre behandling enn det offentlige vil dekke, så lenge det er snakk om få og lett kontrollerte unntak for regelen om at vi i Norge tilbyr like behandling for alle. I møte med norsk helsevesen står Jørgen Hattemaker og Kong Salomo på lik linje. Men full likhet vil det aldri kunne bli i praksis. Kong Salomo kan velge en privat legevakt og kjøpe seg mediske tjenester der en vil. Det er positivt, for det sparer det offentlige for utgifter, som igjen vil føre til et bedre tilbud for dem som er fornøyd med god norsk sykehusstandard.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *