Fra kunst til realisme

Når det nye storslåtte Nasjonalmuseet på Vestbanetomten åpner, kan bygningen Nasjonalgalleriet maksimalt bli en blek skygge av hva det har vært. Det er prisverdig at Statsbygg forsøker å skjære igjennom politikernes «kunstprat» og levere en løsning som dekker et behov for Universitetet.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble etablert i 2003 gjennom sammenslåingen av Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger. Det var en kontroversiell avgjørelse, og en kan få inntrykk av at det fremdeles er de som arbeider for at beslutningen skal omgjøres. Det vil aldri skje. Om tre år vil det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten med 13 000 kvadratmeter utstillingsareal stå ferdig.

Spørsmålet er hva dagens bygning- Nasjonalgalleriet- skal brukes til. Noen har fryktet at politikeren bare skulle sette en strek over tradisjonen og bruke bygget nær sagt til hva som helst. For å roe urolige sjeler og vise at man tar tradisjoner på alvor, fattet politikeren en beslutning om at bygget fortsatt skulle brukes til kunst. Men hva slags kunst? det er ikke bestemt. Det er heller ingen som vet hva det skal koste.

Malerier nok

Det finnes nok av kunst i landet, slik sett er det neppe vanskelig å finne nok malerier til å fylle arealene i Nasjonalgalleriet. Men meningen med et galleri er at det skal komme folk å se. Et galleri må ha en ide, representere et program, en epoke eller bestemte kunstnere.

Hvis Nasjonalmuseet skal få ansvaret for Nasjonalgalleriet fortsatt, må bevilgningene økes radikalt. Det er ikke realistisk. Noen har tatt til orde for at Stein Erik Hagens stor kunstsamling, pluss litt, kan stilles ut på Nasjonalgalleriet. Men gir det så god mening å fylle Nasjonalgalleriet med en helt annen type kunst, eid av en privatperson?

Mellom Nasjonalgalleriet og Historisk Museum ligger Tullinløkka. Politikeren har i årevis diskutert hva denne sentrale tomten skal brukes til. Forslagene har vært mange, alt fra slottsmuseum, utvidelse av Borgarting lagmannsrett, badeland, kjøpesenter og fonteneanlegg. Det har ikke manglet på arkitektkonkurranser opp gjennom årene.

Det er også et faktum at det er liten interesse fra de profesjonelle aktørenes side til å ta ansvar for Nasjonalgalleriet. Dette må politikerne ta inn over seg.

Statsbygg har fått i oppgaven å «se på saken» i håp om at de kan finne en løsning som er til å leve med økonomisk, faglig og politisk. Statsbygg er til vanlig en lydig tjener for det politikerne ønsker seg. Denne gangen har de kommet med et forslag som er i strid med Stortingets vedtak om at Nasjonalgalleriet fortsatt skal romme kunst. De har nok spurt kommunalminister Jan Tore Sanner om det er greit at de kan gå sine egne veier. Det har ikke han hatt noe imot.  Men han har heller ikke sagt at han støtter forslaget deres, bare at det er verd å vurdere. Forslaget sendes nå ut på høring.

Utgangspunktet for Statsbygg er at det ikke er noen aktører som har meldt sin interesse for å drive Nasjonalgalleriet visere som kunstmuseum. Statsbygg foreslår derfor at Kulturhistorisk museum, som eies av Universitetet i Oslo, overtar Nasjonalgalleriet. De vil opprette et byuniversitet på området. Det skal bygges et nytt studenthus og et nytt undervisningsbygg. Det skal også lages nye et nytt parkanlegg med restauranter og egnede områder for rekreasjon.

Kulturhistorisk museum har meldt om økt plassbehov på rundt 11.000 kvadratmeter. De får dekket om lag halvparten av dette ved å ta Nasjonalgalleriet i bruk. Resten av behovet kan dekkes ved en mindre utbygging over og under jorden på Tullinløkka, ifølge Statsbygg.

Profilere universitetet

Statsbygg har levert et spennende forslag. Dette vil markere Oslo som universitetsby og kunne profilere universitetet ut mot befolkningen på en annen måte enn Universitetet på Blindern.

Nå det ikke synes å være et behov for å bruke Nasjonalgalleriet lenger som en bygning for utstilling av kunst, gir det mening å overlate bygningen til Kulturhistorisk museum. Museum og kunst er ikke det samme, men de har det til felles at de inviterer publikum til et møte med kulturhistorien.

Det er de som mener Nasjonalmuseet aldri skulle vært etablert. Nå er det et faktum. Det er også et faktum at det er liten interesse fra de profesjonelle aktørenes side til å ta ansvar for Nasjonalgalleriet. Dette må politikerne ta inn over seg.  De rår over begrensede ressurser. Det betyr at de milliardene det koster å sette Nasjonalgalleriet i stand og å bygge ut Tullinløkka, må dekke prioriterte behov. Det ser ut til at Statsbygg er på sporet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *