Trine Skei Grande fikk det motsatte av det hun ønsket seg; en sterkere forsikring fra Høyre om at Frp skal være med i en regjering Erna Solberg leder.
Det virker som om KrF og Knut Arild Hareide har forstått hva det handler om, enten støtte til Erna Solberg med Frp på slep eller støtte til Jonas Gahr Støre som statsminister. KrF er sannsynligvis tjent med gi et endelig svar først etter valget.
Trine Skei Grande kjørte fram en regjering bestående Høyre, KrF og Venstre, og gjerne Miljøpartiet De Grønne, men uten Frp på landsmøtet i helgen. Det er årevis siden Høyre har ymtet frampå at Frp ikke skal være med i en regjering Høyre deltar i. Erna Solberg har valgt å regjere med Frp framfor Venstre og KrF. Det er ikke noe som tilsier at hun skulle velge motsatt. Høyre sørget da også for å gjøre det tindrende klart at det Trine Skei Grande er på bærtur med sitt regjeringsønske. Det er prat til innvortes bruk, ikke noe annet. Frp skal være med i regjering, sa nestleder Jan Tore Sanner få timer etter Skie Grande kom med utspillet.
Regjeringsdrøm
Med å snakke høyt om sin regjeringsdrøm, oppnådde Skei Grande at «Solberg eller Støre» ikke ble et tema på landsmøtet. Venstre-ledelsen vil ikke at det skal være et tema, for de ser ikke for seg at de kan melde overgang til Støre. Det er for risikabelt for et parti som vaker like over sperregrensen, å gjøre den slags betydelige forflytninger i det politiske landskapet.
Venstre og KrF har i årevis operert arm i arm i politikken. Det siste året har de i større grad gått hver sin vei i viktige saker. Dette landsmøtet har på ingen måte bragt KrF og Venstre nærmere hverandre. Det motsatte kan være tilfellet. Det er stor frustrasjon i Venstre over at KrF har overlatt til Venstre å sikre regjeringen flertall i saker som har vært kontroversielle i viktige velgergrupper. Det gjelder både politireformen og lokalsykehus, for eksempel.
Det bør bekymre Venstre at de står i fare for å bli mer alene i sentrum når avstanden til KrF øker
Det som forener Venstre og KrF er den historiske plasseringen i sentrum. Det blåser en nyliberalistisk vind over Venstre – for KrF er det en motvind.
Det er ikke godt å si om det er en svakhet for Venstre at det er uenighet innad om miljøpolitikken. Det er en stor del av partiet som er opptatt det skal være realisme over det Venstre går inn for. De vil ikke ende i bås med MDG. Målet til Trine Skie Grande er at det er Venstre som skal stå fram som det grønne partiet med en realistisk politikk.
Erna Solberg og Siv Jensen trenger Venstre. Hvis Venstre ikke får gjennomslag på det området de vil profilere seg sterkest på, er det fare for at MDG stikker av med de grønneste velgerne. Det betyr at de må gi Venstre store nok seiere på miljøpolitikkens område og slik sikre at partiet kommer over sperregrensen.
Sp og KrF
De partiene som står hverandre nærmest i dag, er KrF og Senterpartiet. Etter en av store deler av Høyre er avideologisert, er det KrF og Senterpartiet som i praksis framstår som de mest konservative partiene. De avviser den et reformiveren som preger Høyre og har ikke sans for den liberale modernismen som bringes til torgs fra deler av Venstre. Det bør bekymre Venstre at de står i fare for å bli mer alene i sentrum når avstanden til KrF øker. Sentrumspartiene lever farlig nær sperregrensen. Venstres mulighet er å stå på krava og få gjennomslag. Det krever at de prioriterer og treffer i forhold til velgerne. De bør ikke bruke opp kruttet der de alt har tapt. Det gjelder for eksempel Frps plass i regjeringen.