Politikerne vegrer seg for å gjøre jobben sin. Derfor ser Bent Høies etterlyste sykehusplan opp til å ende i velment prat som alle er enige om. Han burde tenkt det kunne ende slik.

Arbeiderpartiet sier nei til å bruke folketall som grunnlag for hvilke sykehus som skal ha akuttkirurgi, ifølge partiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen. Det er ikke overraskende. Opposisjonen vil helst være imot, selv om det kan være mye fornuft i det en regjeringen foreslår.

– Sykehusene våre er på så forskjellige steder, og med så ulike forutsetninger, at vi mener det er helt feil at det etableres en generell «skrivebordsregel» i Stortinget, der det for eksempel heter at det må være minst 60.000 mennesker i nærheten av et sykehus for at de skal ha akuttberedskap med akuttkirurgi, sier Torgeir Micaelsen til NRK.

Ingen automatikk

Dette er å karikere regjeringens forslag. De sier jo at det ikke er noen automatikk som skal gjelder. Det skal tas hensyn til avstander, værforhold og ikke minst hvor spredt befolkningsgrunnlaget er.

Regjeringen mener at en del lokalsykehus som ikke har så mange pasienter, kan drivers uten full akuttkirurgi. I planen pekes det på at sykehusene i Volda, Flekkefjord, Lofoten, Narvik og Stord kan komme til å miste sin akuttkirurgi. Det har naturlig nok ført til protester.

Når politikerne på Stortinget ikke vil vise ansikt, får de ansiktsløse byråkratene styre videre

Micaelsen mener Stortinget skal se helt bort fra den listen. Han vil overlate til helseministeren og helseforetakene å avgjøre. Da kan de få kjeften. Han ser imidlertid for seg at Stortinget skal gi føringer. Hvis en ikke kan gi så pass føringer som Bent Høie legger opp til, blir det knapt mer enn prat som alle er enige om. Det er den enkleste sak av verden å formulere noe om trygghet, pasientsikkerhet og god beredskap. Det ligger an til at KrF vil nøye seg med det.

KrFs Olaug Bollestad vil i alle fall ha navn på lokalsykehus ut av planen.

– Jeg som politiker skal ikke styre hva slags operasjoner som skal være, men jeg skal si noe om hvordan jeg vil at denne beredskapen skal være i vårt langstrakte land, sier Bollestad.

Ketil Kjenseth fra Venstre legger seg på samme linje. Han sier at det ikke riktig at Stortinget nå mener noe om de omtalte sykehusene.

Det er mildt sagt tynt at helsepolitikerne kommer opp med noe mer konkret enn dette etter at de har hatt lang tid på seg til å studere regjeringens plan. De vegrer seg tydeligvis mot å ta fatt i vanskelige saker.

Mindre konkret

Bent Høie har snakket mye om sykehusplanen. Da den endelig kom i høst, var den mindre konkret enn forventet. Nå står planen i fare for å ende opp i en haug velmente ord. Helse-Norge kan ikke styres av prat. Hvis Stortingets flertall ikke akter å styre på annen måte enn gjennom de årlige budsjettene, kan ingen tvinge dem til det. Det er lov å overlate problemene til andre; det vil si helseforetakene. De skal Bent Høie legge ned. Det er lettere sagt enn gjort. Men han har i alle fall startet med å utrede saken. Når Stortinget tydelig demonstrerer at de helst vil skygge banen i vanskelige helsesaker, er det et argument for at helseforetakene fortsetter. Da blir det Ap-politikken som fortsatt får gjelde på dette området.