Avsporing om voldtekt

Når Anette Trettebergstuen (Ap) hevder at regjeringens likestillingspolitikk skaper bedre grobunn for voldtekt, har vi nådd bunnivået i debatten etter frifinnelsen av de tre mennene i Hemsedal for voldtekt.

Det er forståelig at det blir sterke reaksjoner på at tre menn er frifunnet for å ha voldtatt en kvinne som var sterkt beruset og som ble med dem på et nachspiel i Hemsedal i mars 2014. Det er ganske åpenbart at kvinnen er blitt utsatt for en behandling som hun ikke på noen som helst måte har godtatt. Fagdommeren ville dømme de tre for voldtekt, men det var ikke mange nok av lekdommerne som sluttet seg til. Tre lekdommere mente det var for stor tvil til at de ville straffe de tre med minimum tre års fengsel.

Vi har fått en rekke debatter etter denne saken. Navnene på de tre mennene er offentliggjort og de får gjennomgå på sosiale medier. Også de tre lekdommerne blir utsatt for en temmelig usmakelig behandling. Dersom slikt brer om seg, vil det kunne påvirke de som skal dømme og flere vil si nei til være meddommere. Det rår en verbal lynsjestemning, og når stemningen piskes opp slik som i dette tilfelle, er det en fare for at noen kan bli utsatt for vold eller trusler av det mer alvorlige slaget.

Ellers skal man være ganske godtroende om en mener det vil bli begåtte færre voldtekter etter en statlig holdningskampanje

Dommen er rettskraftig, men det kommer nå krav om at det må skje endringer som sikrer at kvinner «som åpenbart er blitt voldtatt, blir trodd». Det er de som tar til orde for enda strengere straffer, mens andre peker på at det blir færre fellende dommer når straffen er så pass høy som minst tre års fengsel.

Også skrevet om denne saken:

Beviskrav

Voldtekt er underlagt de vanlige beviskravene i straffesaker. Hvis det er tvil, skal den som er anklaget for voldtekt, ikke dømmes. Juryen skal være overbevist. Problemet er å få etablert bevis når kun to er til stede og de har stikk motsatte forklaringer på hva som skjedde. Noen tar til orde for at det bør stilles andre krav til bevis når det gjelder voldtekter. Det sitter langt inne for rettsvesenet å etablere egne beviskrav for en type kriminalitet.  Og i den rettslige verden står tanken om at det er bedre at ti skyldige går fri, framfor at en uskyldig dømmes, sterkt.

Kvinnefronten krever full gjennomgang av rettssystemet og med bruken av legdommere i voldtektssaker, de vil ha statlig finansiert holdningskampanje mot voldtekt, egen opplæring av legdommere og fagdommere og et etisk regelverk for voldtektssaker.

Det er ikke grunnlag for å hevde at det er mangel på kompetanse, kunnskaper eller etikk hos fagdommere og legdommere. Det er ikke der problemet ligger. Problemet er bevisførselen og å anvende skjønn når påstand står mot påstand.

Ellers skal man være ganske godtroende om en mener det vil bli begåtte færre voldtekter etter en statlig holdningskampanje. Veldig mange voldtekter begås når begge er beruset, og da er det ikke budskapet i statlige holdningskampanjer særlig langt fremme i bevisstheten.

Det er en god del i samfunnet som burde vært annerledes. Det er ikke enkelt å ta raske og effektive grep for å få hindre voldtekter. Ansvaret kan ikke legges på politikere eller domstoler. Det handler om holdninger til seksualitet.

Havner i grøfta

I demonstrasjonene i går holdt stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen en appell der hun hevdet regjeringen burde gjøre mer for å sikre kvinners rettsvern, og at likestillingsarbeid er viktig og at voldtekt og overgrep handler om mangel på respekt, som igjen bunner i dårlige holdninger på likestillingsfeltet. Det han hun også rett i.

Men når VG ber henne utdype, havner hun i grøfta.

«Steg for steg har regjeringen tatt likestillingen tilbake. Regjeringen har svekket den aktive likestillingspolitikken. Det er relevant fordi på sikt så fører det til at holdninger rundt seksuell trakassering og voldtekt blir deretter», sier hun.

Voldtekten i Hemsedal eller voldtekter i sin alminnelighet har null med de små forskjellene det er mellom partiene når det gjelder likestilling. Hun sporer fullstendig av når hun forsøker å hente ut politiske gevinster av Hemsedals-saken.

Trettebergstuen vil ha

* Mer konkret likestillingsarbeid i barnehagene og skolene. Arbeid mot seksuell trakassering inn i opplæringsloven, samt å gi skolene rapporteringsplikt.

* Øke ressursene til likestillingsombudet og likestillingssentrene.

* Øke ressurser til frivillige organisasjoner, slik som de som arrangerte mandagens demonstrasjon. Organisasjoner som jobber for å sikre kvinners rettigheter.

* Bedre opplæring av meddommere.

* Økt kompetanse og raskere etterforskning i politiet. Bedre sikring av bevis i voldtektssaker.

Til Klassekampen gir hun også støtte til en statlig holdningskampanje mot voldtekt.

Det er vel verd å vurdere noen av disse forslagene – og det kan skje i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Men å komme trekkende med rapporteringsplikt for skoler knyttet til seksuell trakassering i forlengelse av Hemsedalssaken, er overspill. Hun er ellers fanget av troen på at kunnskap og kompetanse er problemet. Problemene er holdninger- og de er det ikke så enkelt for politikerne å gjøre noe med.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *