Regjeringen bryr seg minimalt om at unge og lavtlønnede skvises i boligmarkedet. Når det er blitt så ille bør Ap samle mot og foreslå det som virker; å øke beskatningen av bolig. Det gir oss en sunnere økonomisk utvikling og bremser utviklingen i «forskjells-Norge».

Frp og Høyre står fremst i køen av politikere som i boligpolitikken vil kaste blår i øynene på folk. De kan spare seg for prat om at de vil lansere tiltak for å få ned de galopperende boligprisene. Det har de sagt de siste ti årene. Prisen øker nå mer dramatisk enn noensinne. Regjeringen prater, men i løpet av de tre årene de har sittet med makten, har de knapt foretatt seg noe som har hatt nevneverdig virkning.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har riktignok gjort noe. Han har endret byggeforskriftene som gjør det mulig å bygge litt rimeligere boliger. Han akter visst å gå videre på den veien.

Skatteforliket

I skatteforliket som Stortinget vedtok i fjor, ble skatten på sekundærbolig økt. Det var Arbeiderpartiet fornøyd med og det ble ført opp på listen over hva man trodde ville kunne redusere boligprisene. Men boligprisene drives ikke oppover av spekulanter. De drives oppover av vanlige folk som vil eie egen bolig fordi det er så lønnsomt framfor å leie.

Boligprisene har steget over 200 prosent siden midten av 90-tallet. Nå snakkes det om at prisen i det mest attraktive strøkene i Oslo kan stige med 25 prosent i løpet av ett år. Det er de som hevder at prisene i de store byene samlet sett vil stige med 40 prosent de kommende fire årene.

De skyhøye boligprisene vil føre til at de økonomiske forskjellene i Norge øker dramatisk. De etablerte tjener millioner, mens unge blir de store taperne.

Grunnen til prisgaloppen er at politikerne ikke vil øke skatten på bolig. «Det er ingen gode ide», sier Torbjørn Røe Isaksen, som leder programarbeidet i Høyre. Han vil heller bygge flere boliger. Det er det lite staten kan gjøre med. Det er i kommunene boligbyggingen skjer. Her er det markedet og tilgang på tomter som avgjør hvor mange boliger som bygges. I Oslo tviholder de på markagrensen, og de kommer seg ikke til å bygge i høyden.

I studien «Taxation of Housing: Killing Several Birds with One Stone», slår forskeren Erlend Eide Bø fast at høyere boligbeskatning vil redusere boligpriser, redusere behovet for høye boliglån og øke den økonomisk effektiviteten ved å redusere overinvesteringer i bolig. Det er massiv enighet blant økonomer at eiendom er for lavt beskattet i Norge. Det fører til overinvestering i eiendom framfor næringsvirksomhet, for eksempel. Nå peker økonomer på faren for at folk kjøper boliger som de ikke har råd til å eie på sikt.

De skyhøye boligprisene vil føre til at de økonomiske forskjellene i Norge øker dramatisk. De etablerte tjener millioner, mens unge blir de store taperne. I de store byene er det vanskelig for unge med en normal inntekt å få lån til bolig. En er avhengig av foreldre som kan garantere eller bidra økonomisk. Har en foreldre med normal økonomi, sliter en. De nye «folkekaksene» er de som eier egen bolig.

Ungdom taper

At ungdomspartiene ikke gjør opprør mot sine moderpartier er oppsiktsvekkende. At Arbeiderpartiet som sier de er opptatt av å redusere de økonomiske forskjellene i samfunnet, ikke vil beskatte bolig hardere, er en gåte. Eller rettere sagt, det er det det ikke er. Partiene våger ikke å foreta seg det de vet de burde gjøre av frykt for at velgerne vil straffe dem.

Så derfor drives boligprisene videre oppover. Politikerne prater, men foretar seg ikke noe som for alvor kan sette en stopper for en utvikling som er ute av kontroll. Tiden er overmoden for å redusere skatt på inntekt og redusere rentefradraget. Om boligprisene vil falle eller stagnere, avhenger av hvor stor reduksjon en legger opp til.

Bolig er en del av formuesbeskatningen. I denne forbindelse bør en også vurdere formueskatten og skatten på arv.