En vellykket reform

Når antallet kommuner i denne omgang blir redusert med om lag 15 prosent og neppe mer enn 20 kommuner blir tvangssammenslått, er den omstridte kommunereformen i ferd med å bli et eksempel på godt reformarbeid.

Det ligger an til at dagens 428 kommuner blir til rundt 360. Det blir altså ikke en omfattende tvangssammenslåing slik en del fryktet etter at fylkesmennene samlet sett anbefalte et langt mer omfattende tvangsgrep.

Regjeringen har hele tiden sagt at reformen skal basere seg på frivillighet, men at det blir aktuelt å bruke tvang i en del tilfeller der dette åpenbart er den beste løsningen.

Aftenposten har nå snakket med politikerne i Høyre, Frp, Venstre og KrF som jobber med reformen. De er i ferd med å konkludere. Stortinget kan få saken til behandling allerede i januar.

Nå gjør Stortinget jobben sin. De veier ulike hensyn knyttet til hver enkelt kommune. Det betyr ikke at alle vil være enige i de konklusjoner Stortinget vil trekke.

Poenget er at Stortinget er overbevist om at de tvangssammenslåinger de går inn for, er det beste for de kommunene som er berørt. Det finnes små kommuner som i praksis ikke er i stand til å greie seg alene enten på grunn av elendig økonomi eller at det rett og slett ikke er befolkningsmessig grunnlag for å levere de tjenester kommunene skal levere. Da kan en ikke pålegge nabokommunene å stille opp.

Loppa med tvang?

I Loppa kommune med 971 innbyggere stemte de nei til å slå seg sammen med Alta. Ordfører Steinar Halvorsen (H) sier til Aftenposten at han gleder seg til å bli tvangssammenslått.  Hvis det ikke skjer, må Stortinget gi oss ekstra midler for at vi kan levere et forsvarlig tjenestetilbud, sier han.

Etter det Aftenposten erfarer, vil ikke Loppa bli slått sammen med Alta med tvang. Loppa vil neppe få den ekstra støtten Halvorsen ber om. Sannsynligvis vil det ende med at det til slutt blir et flertall i kommunestyret som ber om at de blir slått sammen med Alta selv om det ble nei i folkeavstemningen. Det er slik kommunereformen vil rulle videre.

For å oppnå frivillighet, er Stortinget rede til å bruke både pisk og gulrøtter.

146 kommuner har fattet et positivt vedtak om sammenslåing. Det innebærer at halvparten av landets befolkning bor i en «ja-kommune». 63 av disse har imidlertid fått nei fra nabokommunen.

Det er i alt 83 kommuner som har gjort gjensidige ja-vedtak. Det kan enda komme noen flere før 31. desember da fristen for å svare regjeringen går ut. Det er de tilfeller hvor en kommune blokkerer for det som et flertall i et område ønsker, Stortinget er rede til å bruke tvang.

Tvang skal være unntaket. Frivillighet er hovedregelen. For å oppnå frivillighet, er Stortinget rede til å bruke både pisk og gulrøtter. Pisken er først og fremst knyttet til det at det ikke skal gis ekstra støtte til de små kommuner med mindre det er åpenbare grunner til at de bør forbli små. Det skal normalt lønne seg å slå seg sammen. Det blir mer «smalhans» for små kommuner som velger å forbli små uten at det er grunner for det.

Det blir ikke uhåndterlig mye bråk i et valgår om 15-20 kommuner bli slått i sammen med tvang. Et slikt vedtak er såpass godt begrunnet og forankret at Arbeiderpartiet bør kunne stemme for det. Er det noen som mener vi har for mange små kommuner, er det Ap. For tre år siden snakket Helga Pedersen varmt om sammenslåing med tvang. Nå er Ap i opposisjon og lusker unna der de bør ta ansvar.

Skrytelisten

Kommunereformen kan regjeringen trygt sette på skrytelisten sin. Jan Tore Sanner har ikke kommet så langt som han hadde håpet på, men det er satt i gang en prosess som vil gi flere kommunesammenslåinger med mindre en ny regjering stopper prosessen og går for status quo.

Som regel overvurderer vi effektene av fusjoner. Alt blir ikke enklere og mer effektivt om en blir større.

Kommunereformen er et eksempel på godt endringsarbeid. Regjeringen har definert et mål og en retning. Alle som er berørt har fått uttale seg i en omfattende høring. En rekke kommuner har valgt å holde rådgivende folkeavstemninger. Fylkesmennene som kjenner forholdene i kommunene, har gitt sine anbefalinger. Nå viser Stortinget at de er rede til å skjære igjennom i første omgang. Men mindre reformen avsluttes, vil vi få flere titalls frivillige sammenslåinger i 2017 og 2018.

Fusjoner som presses igjennom, får ikke bare startvansker. Det tar årevis å lege sårene etter tvangsfusjoner. Derfor er Stortinget varsom med å bruke tvang.

Identitetsskaper

De fusjonene som modnes fram, gir de beste resultatene. Det er imidlertid ikke slik at alle fusjoner som ser greie ut på papiret, bør gjennomføres. Som regel overvurderer vi effektene av fusjoner. Alt blir ikke enklere og mer effektivt om en blir større. En kommune er også et arbeidsfellesskap og en identitetsskaper. Derfor skal en vite hva en gjør når en går inn for å slå seg sammen med en annen kommune.

Kommunereformen er en prosess. Den bidrar til å øke bevisstheten i kommunene om hvordan de ser på framtiden for sin egen kommune og de tjeneste de skal levere til sine inn byggere. Langt flere bør innse at de er for små og svake til å klare seg på egenhånd. Men flere titalls relativt små kommuner er overbevist om at de klarer seg bedre på egenhånd enn om de går inn i en gigantkommune.

Både Stortinget og regjeringen må respektere deres valg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *