Siv Jensen vil at Frp skal ha makt, og trives med å være finansminister. Derfor vil hun strekke seg lenger for å møte kravene fra Venstre om høyere drivstoffavgifter. Trine Skei Grande vil heller ikke ta sjansen på å legge det borgerlige regjeringsprosjektet i grus.

Alt er som det skal være. Venstre og Frp står milevidt fra hverandre i synet på hvordan vi skal få ned klimautslippene. Kommentatorene hiver seg på med spådommer om at i år ligger det an til regjeringskrise. «The same procedure as every year, miss Sophie».

Erna Solberg har riktignok i år bidratt til noen hakk mer dramatikk enn vanlig da hun lekket avgiftsøkningen på bensin og diesel. «Det er så langt regjeringen er villig til å gå», sa hun. Venstre og KrF hadde fått et tilbud om å øke avgiftene med 35 øre for diesel og 15 øre for bensin. Det sa de nei til. Det skulle de ikke gjort. Det skal de sannelig få erfare. De skal måtte bøye seg til slutt. Slik hørtes Erna Solberg ut. Siv Jensen var fornøyd. Nå hørte alle Frp-ere at statsministeren var rede til å stå beinhard på kravet om at Frp ikke skulle presses til å godta større avgiftsøkninger.

Hagen og Støre

Etter hvert la Erna Solberg seg i sin sedvanlige dialogmodus. Frpere svarte med å si at nå var det bare å gjøre seg klar for regjeringskrise. Carl I. Hagen hevdet at det er bedre at Jonas Gahr Støre overtar som statsminister enn av bensinavgiftene blir satt opp. Han minnet i VG om at partiet var med på å felle koalisjonsregjeringen til Kåre Willoch i 1986 på nettopp spørsmålet om bensinavgifter. Da var det snakk om å øke avgiftene med 30 øre.

Det Hagen glemmer, er at Frp nå er et regjeringsparti. De styres ikke lenger av Hagens teft for populistiske utspill. Det er nok av de i Frp som er enige med Hagen. Det er et problem for partiet. Siv Jensens oppdrag var å få Frp i regjeringsposisjon. Partiet har falt mindre på meningsmålingene enn det en kunne forvente. Det er grunnlag for å si at Frp har lykkes meget godt som regjeringsparti så langt.

Siv Jensen er ikke interessert i å gi opp regjeringsprosjektet nå. Hun vil være finansminister. Det er all mulig grunn til å tro at de andre Frp-statsrådene også vil fortsette. Men i Frps stortingsgruppe er frustrasjonen stor, men heller ikke her er flertallet rede til å trekke Frp ut av regjeringen.

Venstre har i lang tid snakket om at budsjettet som legges fram torsdag skal bli tidenes klimabudsjett. Da skal det for alvor bli klart at «det grønne skiftet» er på gang. Det ligger ikke an til det. Frp er ikke interessert. Venstre skal streve hardt for å få til et budsjett som er bedre på klima enn det Ap kommer til å legge fram.

På meningsmålingene ligger KrF og Venstre i overkant av fire prosent. Det vil være et sjansespill uten like å kaste regjeringen fordi de ikke blir enige om bensinavgiftene. Skal KrF vrake regjeringen, må det skje på et langt bredere grunnlag og være knyttet til noen av de sakene som er viktigst for partiet.

«Det grønne partiet»

Det er mulig Vestre sysler med tanken om å ta på ramme alvor at de vil være «det grønne partiet» og bryte med Frp. Ved å stå steilt på klimakravene kan de kanskje lokke noen velgere fra Miljøpartiet De Grønne over til seg. MDG sliter for tiden og det er ikke noe som tyder på at de vil få et skikkelig gjennomslag i norsk politikk.

De rødgrønne har ikke flertall i Stortinget. Skulle regjeringen ikke få flertall for budsjettet, er det mest naturlig at Erna Solberg danner en ren Høyre-regjering. Hun har bredere støtte i Stortinget enn Jonas Gahr Støre.

Det er nær sagt utenkelig i høst at Venstre bidrar til å innsette Jonas Gahr Støre som statsminister. Trine Skei Grande har sagt at hun heller vil ha Solberg enn Støre.

Ingen vet hva KrF til slutt kommer ut med når det gjelder regjeringsalternativer. Det skal særdeles mye til for at de velger Støre framfor Solberg i høst. Skal KrF melde overgang fra blå til rød side i neste stortingsperiode, må de kunne henvise til at de får langt større gjennomslag for sine viktigste saker hos Støre enn hos Solberg.

Det vil herske krisestemning i ukesvis i Stortinget i høst. Sannsynligvis vil den politiske fornuften seire til slutt. Frp må strekke seg for å møte kravene fra Venstre og KrF. Det vil være et feilgrep for Frp å gi fra seg regjeringsmakten 10 måneder før et valg. Venstre må erkjenne at med et Frp som er mer enn tredobbelt så stort som Venstre, blir det så som så med «det grønne skiftet» partiet drømmer om.