Facebook og alle myggene

Redaktører og politikere oppnår knapt noe annet enn å demonstrere egen maktesløshet når de vil kreve at Facebook tar redaktøransvar, som om de var posten pluss et trykkeri. Deres forretningsidé er å ikke være redaktør.

Hvorfor kulturminister Linda Hofstad Helleland inviterer landets redaktører til et møte for å diskutere Facebook, er ikke lett å forstå. Bortsett fra at hun vil vise at hun er med der det skjer, selvsagt. Hun følger opp Erna Solberg som hadde suksess verden over med å forlange at Mark Zuckerberg lot henne få ha et bilde av «Napalmpiken» på Facebooksiden sin. Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen brukte hele forsiden på et brev til Facebook der han anklaget dem for å true ytringsfriheten. Statsministeren og redaktøren i landets største avis, hånd i hånd mot verdens største medieselskap. Det er landet sitt det. David mot Goliat liksom. Og David vant igjen. Solberg og Hansen i lille Norge presset Zuckerberg i kne. De måtte gi seg. Det ble lov å vise bildet. For en seier.

Slik vil mediene og regjeringen vi skulle se det. Vi er tilbake i hverdagen igjen. Alt er som før. Nå må Espen Egil Hansen bruke all sin tid på å avvikle 40 journalister I Aftenposten. En viktig grunn til det er at for mange millioner i annonseinntekter flytter seg fra avisen til Facebook.

– Det er på tide at Facebook tar sin posisjon i medielandskapet på alvor og går i dialog med den norske mediebransjen. Derfor har jeg sammen med Norsk Redaktørforening invitert til et møte for blant annet å diskutere redaktøransvar og ytringsfrihet, sier kulturministeren som begrunnelse for møtet. Det er ikke nok at nettgiganten snudde og godtok Nick Uts bilde av Kim Phuc som flykter fra napalmbombene under Vietnamkrigen.

Trykkeri + post

Men dette er da ikke et problem Facebook akter å gjøre noe med. Forretningsideen til Facebook er å være trykkeri og post i den digitale tidsalder. Innholdet må de som legger ut saker, ta ansvaret for. Facebook er som Telenor. De tar ikke ansvaret for hva en bruker nettet til.

Facebook vil være en nøytral teknologiplattform. De stenger ute innhold de vet vil støte store grupper og dermed begrense utbredelsen. Det er algoritmer som følger med på hva slags innhold som ikke skal godtas. Derfor får en ikke publisert bilder som viser for mye naken hud selv om det bildet viser en kvinne som ammer. I dag skriver medier om en kvinne som ikke fikk publisere bilde av seg selv etter at hun var blitt operert for brystkreft selv om bryst og det meste av overkroppen var dekket til. Facebook forsøker også å unngå støtende politisk innhold.

Men kan det tenkes at Schibsted vil hive seg på «Facebook at Work»? Så gal av inkonsekvens er verden ennå ikke blitt, får vi tro.

Facebook kommer ikke til å endre sin forretningside om norske politikere og redaktører snakker aldri så høyt. De smiler nok i California av den dobbeltheten det offisielle Norge opererer med. Facebook har for lengst registrert at folk legger ut mindre personlige meldinger på nettet og at unge holder seg til andre sosiale medier enn der både mamma og bestemor også er til stede. Denne nedgangen kompenserer imidlertid departementet, kommuner og etater for. Det satser stort i det offisielle Norge på å lage egne hjemmesider på Facebook. Bedrifter dropper egne intranett til fordel for Facebook. Mediene pøser på med sine beste saker på Facebook. Aftenposten betaler også for å få saker godt eksponert.

Medier, bedrifter og det offisielle Norge har valgt å gjøre seg avhengig av et gigantisk, privateid, børsnotert selskap som har lønnsomhet som sitt fremste mål for å publisere meninger og nyheter. Med jevne mellomrom endrer Facebook algoritmene som styrer hva den enkelte får lese.

Facebook er såpass stor og mektig at ingen tar sjansen på å holde seg unna. Heller ikke vi i Dagens Perspektiv. Vi har riktignok en temmelig høy betalingsmur en må innenfor for på kunne lese.

Den norske regjering er en stor og god kunde for Facebook. Så langt har regjering sitter med hendene i fanget og sett på at Facebook truer norsk journalistikk. I EU er de alvorlig bekymret. De sysler med planer om å sluse penger fra Facebook inn i mediehusene. Det er ikke lett å få til.

Politikere og redaktører bør stille seg spørsmålet om vi skal tillate at Facebook i økende grad skal være basis for meningsdannelse og nyhetsformidling. Hvilken risiko løper vi ved å la et børsnotert selskap som operer bak lukkende dører få ha denne posisjonen? Det handler om på å skaffe seg kunnskap om hvordan den makten Facebook har blir brukt og hvordan den kan misbrukes. Linda Hofstad Helleland bør nedsette et offentlig utvalg som utreder dette.

Egen redaktør

En mulighet, og kanskje den eneste, er at mediene og politikerne bestemmer seg for ikke å levere innhold til Facebook. Da ville giganten snart bli en skygge av seg selv. Det hjelper fint lite om Facebook får en redaktør som er i lomma på ledelsen i California.

Redaktørforeningen og kulturministeren forbereder seg til en oppvisning i vår spesialøvelse; ytringsfrihet. Det er Facebook som er en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet fordi den uavhengige journalistikken svekkes.

I går godkjente Datatilsynet «Facebook at Works». Telenor og DnB er klar for å ta i bruk Facebook som sitt nye intranett. Nå vil forholdene legges bedre til rette for at de to toneangivende bedriftene kan spre sitt PR-aktive innhold ut i den store Facebook-veven. Og det er nok en algoritme som passer på at bedrifter som bruker «Facebook at Works» får spredd sitt «content marketing»-innhold til flere enn bedrifter som ikke er med i systemet. Men kan det tenkes at Schibsted vil hive seg på «Facebook at Work»? Så gal av inkonsekvens er verden ennå ikke blitt, får vi tro.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *