Forby skyhøy rente

Er det noe vi har lært siden finanskrisen, er det at finansinstitusjoner ikke er til å stole på. Myndighetene må holde de i ørene. Nå er det nødvendig å sette en maksgrense på forbrukslån.

I en oversikt McKinsey offentliggjorde i fjor, kom Norge på 14.plass på listen over de mest forgjeldede land i verden. Vi har et gjeldsgrad på 244 prosent av bruttonasjonalprodukt. Men Norge går bra. Arbeidsledigheten er lav og lønningene høye. Folk forventer fortsatt høy velstand og kvier seg ikke for å oppta lån. Boligprisene stiger og folk øker lånene sine. Bankene går så det griner.

OECD og IMF har riktignok kommet med advarsler. Boligprisene kan falle. Da vil den norske økonomien få en alvorlig knekk. I en tid hvor inntektene fra oljevirksomheten minker og vi er begynt å spise av oljefondet, vil det norske velferdssamfunnet rystes. Men ennå går det greit. Myndigheten har vært opptatt av å sørge for at bankene blir mer solide slik at de kan møte en boligkrise og økonomiske nedgangstider.

Aggressiv markedsføring

Et nytt finansielt problem er under oppseiling. Markedet for forbrukslån har vokst med 11 prosent det siste året og utgjør nå 90 milliarder kroner, melder Finanstilsynet. Flere mindre banker og finansinstitusjoner har spesialisert seg på forbrukslån, flere med renter som ligger opp mot 20 prosent. De driver en til dels aggressiv markedsføring og tjener penger som gress.

Økonomiprofessor Steinar Holden tar i Dagens Næringsliv i dag til orde for at myndighetene setter en maksgrense for forbrukslån. Han mener det vil bidra til å dempe veksten og forhindre at flere forbrukere får problemer.

 

«Hvis et tak på forbrukslån viser seg å ikke fungerer, er det ikke verre enn at man dropper det. Ingen skade vil være skjedd, bortsett fra noe mindre inntjening i noen banker og flere kunder som klarer å gjøre opp for seg.»

Leder i Forbrukerrådet, Randi Flesland, sier til DN av veksten i forbrukslån er blitt et samfunnsproblem. Hun kjenner til at en kunde har fått innvilget kreditt i 24 ulike banker. De høye rentene gjør at folk drives inn i en vond spiral. De opptar et nytt lån for å betjene det gamle og håper etter hvert å skaffe seg inntekter som gjør at de kan nedbetale. Det går sjelden bra.

De høye rentene gjør at bankene kan tjene godt selv om de må ta tap på en del kunder. Hvis renten settes ned, vil bankene måtte bli mer restriktive med hvem de låner ut penger til. Lavere renter vil følgelig begrense bankenes lønnsomhet og vekstiver.

Avviser regulering

Leder for Finansieringsselskapenes forening (Finfo), Christina Åhlander, avviser en regulering og sier hun ikke tror et slikt tiltak vil fungere etter hensikten. Det er ingen bombe at hun mener det. Banker og finansinstitusjoner har utviklet allergi mot reguleringer. De vil ha frihet til å hente ut så stor gevinst som mulig fra markedet. De kan argumentere med at det er fri konkurranse. Ifølge teorien skulle det ha meldt seg aktører som tilbyr langt lavere rente. Det skjer i liten grad. Det som skjer, er at gjeldsgraden i samfunnet vokser enda mer og produksjonen av menneskelige tragedier øker.

Myndighetenes oppgave er ikke å være barnepike for folk som vil skaffe seg et forbrukslån. Det vil alltid være noen som ikke klarer å styre sin egen økonomi og som ender opp med lån de ikke er i stand til å betale. Normalt er det den som låner ut penger som må ta ansvaret og sikre seg. Men når den samlede gjelden i et land blir så stor at det truer stabiliteten i økonomien, bør myndighetene gripe inn. Hvis et tak på forbrukslån viser seg å ikke fungere, er det ikke verre enn at man dropper det. Ingen skade vil være skjedd, bortsett fra noe mindre inntjening i noen banker og flere kunder som klarer å gjøre opp for seg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *