Flertallet fatter ikke alltid de rette avgjørelsene. Demokratiet er en risikosport. Da kan vi ikke straffeforfølge folkevalgte som bryter taushetsplikten når de begrunner det med at det er i de svakes interesse. Oslo kommune er på jordet. Kommunelovutvalget også.

Kommunelovutvalget har levert et forslag til ny kommunelov der det legges opp til at folkevalgte skal kunne straffeforfølges hvis de offentliggjør informasjon som er unntatt offentlighet. Justisdepartementet vender tommelen ned for forslaget, skriver Klassekampen, og peker på at det er betenkelig at administrasjonen skal kunne begrense folkevalgtes ytringsfrihet.

Ytringsfriheten kan være en pest og plage for de som sitter med makt og ansvar. Med løsningen er ikke å lage lover som begrenser politikeres mulighet til å bringe til torgs informasjon de mener er vesentlig.

Bakgrunnen for saken er at Bjørnar Moxnes, bystyrerepresentant for Rødt i Oslo, lekket hemmeligstemplet informasjon i fjor. Lekkasjen bidro til å renvaske en hjelpepleier mot anklager om seksuelle overgrep mot en pasient. Moxnes sladdet alt som kunne tenkes å være i strid med den lovbestemte taushetsplikten om sensitive personopplysninger. Byrådet anmeldte Moxnes for å ha brutt taushetsplikten. Han fikk et forelegg på 15 000 som han nektet på betale. I tingretten ble han frifunnet. Her slår retten fast at politikere er bundet til den lovbestemte taushetsplikten på lik linje med alle andre, men at brudd på taushetsplikt knyttet til saksbehandlingen i en kommune, ikke omfattes av straffelovens bestemmelser.

Nei fra Justisdepartementet

Det er dette Kommunelovutvalget nå vil endre. Innvendingene fra Justisdepartementet er såpass kraftige, at saken bør regnes som avgjort. Når politikerne får tenkt seg om, vil de se at det ikke er en farbar vei å forsøke å gjerde hverandre inne med taushetsbestemmelser.

Røde Bjørnar Moxnes ble hengt ut for å være en lovbryter. Det viste seg at han var en veiviser.

Det er ikke noe av det forvaltningen driver med som skal underlegges taushetsplikt med mindre det truer individenes vern som er regulert i personvernlovgivningen. Deler av den politiske saksbehandlingen før det fattes vedtak kan holdes unna offentligheten. Men forvaltningen skal vite at det de formulerer om en sak, kan bli offentligjort hvis noen ber om innsyn.

Det mangler ikke på saker i forvaltningen med sensitive opplysninger som tilsier at de ikke omfattes av loven om offentlighet. Hvis politikere får tilgang til slike dokumenter, må de selv ta ansvar for hva de offentliggjør. Det gjorde Moxnes, og retten godkjente den grensen han trakk for hva som kunne offentliggjøres og hva som måtte forbli unntatt offentligheten.

En veiviser

Røde Bjørnar Moxnes ble hengt ut for å være en lovbryter. Det viste seg at han var en veiviser. Vi lever godt med loven slik den er. Den typen forsøk på å begrense åpenhet som Kommunelovutvalget foreslår, må avvises. Vi driver ikke med det som kan oppfattes som knebling av folkevalgte.

Denne saken handler også om tillit. Vi må ha tillit til at politikere er i stand til å vurdere hvor grensene går for hvor åpne de kan være. Vi trenger ikke flere lover som trekker grenser for hva politikere kan foreta seg. Her må det være skjønn og ikke regel som gjelder. Skulle det vise seg at politikere begynner å bryte taushetsplikten og at dette rammer personer eller at de røper forretningshemmeligheter, får en ta fatt i problemet. Vi lever godt med at politikere opptrer som Bjørnar Moxnes selv om flertallet i bystyret ikke liker det.