Staten kan ikke lure seg unna fordi regningen blir gigantisk. De må bla opp milliarder for å dekke pensjonsforpliktelsen for ideelle organisasjoner som har utført oppgaver for staten i årevis, og der forutsetningen har vært at alle kostnader skal dekkes.

Et utvalg under ledelse av Jon M. Hippe legger i dag fram et forslag til hvordan man skal løse fremtidige pensjonskostnader for ideelle aktører i helse- og sosialsektoren. Dette er blitt en utredning om fremveksten av det norske velferdssamfunnet i løpet av de siste hundre år. Det var ideelle aktører som var i front på en rekke områder. De hadde kompetanse og flere av dem hadde også et sterkt innslag av frivillige som brant for saken. Etter hvert som velferdssamfunnet ble bygget ut, tok staten over ansvaret. I dag er hovedmodellen at staten betaler for at ideelle organisasjoner utfører oppgaver som staten har det fulle og hele ansvaret for.

To forhold har gjort at situasjonen er blitt en helt annen for de ideelle organisasjonene. På begynnelsen av 2000-tallet kom kravet om at fremtidige pensjonskostnader skulle framgå av balansen. Det ble altså ført inn en forpliktelse i regnskapet, men det har vært uklart hvem som har ansvar for å innfri forpliktelsen. Er det staten som har sagt ja til at de skal dekke kostnadene 100 prosent eller er det organisasjonen? I et tilfelle har en organisasjon vunnet fram i retten med et krav om at staten skal dekke opparbeidede pensjonskostnader. Det er et vell av ulike avtaler og ulik praksis for de ulike sektorer. Noen steder er kommunene avtalepart, i andre tilfeller er det staten.

EØS-reglene

Det andre som har bragt de frivillige organisasjonene i en helt annen situasjon, er EØS-reglene som betyr at de må konkurrere med kommersielle aktører om oppdrag fra det offentlige. Vi har eksempler på at ideelle organisasjoner har mistet et oppdrag og er blitt sittende igjen med ansatte og opparbeide pensjonsrettigheter som det ikke er midler til å dekke.

Utvalget som Hippe har ledet, mener det må ryddes opp. Det kan ikke bety noe annet enn at staten må dekke pensjonsforpliktelsene fram til i dag når det har vært en forutsetning for samarbeidet at staten skal dekke 100 prosent av kostnadene. Påløpte pensjonskostnader er som andre kostnader. Det er ingen grunn til at staten ikke skal dekke dem. Dette er ikke politikk. Det er jus og det har med redelighet å gjøre. Jon Hippe skriver i Dagens Næringsliv i dag at utvalget anbefaler at staten dekker kostnader som påløper i framtiden, ikke kostnader som alt er betalt. Dette bør være tilstrekkelig til å unngå en serie rettsaker.

Hvordan staten vil forholde seg til ideelle organisasjoner framover, er et politisk spørsmål. Det er et ønske hos politikere at ideelle organisasjoner også i framtiden skal spille en rolle i framtidens helse- og omsorgstjeneste. Men det er fortsatt uklart hvordan det skal skje. Skal de måtte konkurrere med de kommersielle, skal det lages egne anbudsrunder for de ideelle eller skal de slippe å levere inn anbud og heller utføre oppdrag for det offentlige til en pris som de blir enige om?

Staten bør ikke vedta lover for regnskapsførsel som de ikke selv vil følge. Staten kan heller ikke lure seg unna pensjonsforpliktelser hos virksomheter der de i årevis har vært en praksis for at staten har dekket 100 prosent av kostandene

Kirkens Bymisjon meldte seg for to år siden ut av Virke for å kunne droppe ytelsespensjon til de ansatte. De konkluderte med at det var umulig for dem å legge inn anbud på drift av sykehjem i Oslo dersom de ikke hadde full kontroll med pensjonsforpliktelsene. De valgte å tilby sine ansatte innskuddspensjon slik de kommersielle aktørene har. Dermed kan de konkurrere på lik linje.

12 ideelle organisasjoner er i dag forpliktet til å tilby de ansatte samme ordninger som ansatte i offentlig sektor har. Disse fungerer i praksis som rene offentlige virksomheter og må selvsagt få pensjonsforpliktelsene dekket.

Statens pensjonskasse

Det sitter langt inne for staten å ta inn over seg de forpliktelser som pensjon medfører. Når dette fremstår som løpende kostnader i Staten Pensjonskasse, er ikke mye å bry seg med. Det er når en forpliktelse må løftes ut av den løpende drift og synliggjøres som en kostnad staten er forpliktet til å dekke, problemene oppstår. Hvis ikke en pensjonsforpliktelse kan ligge hos Statens Pensjonskasse, må den overføres til de som har ansvar for å innfri forpliktelsen – og da må pengene følge med. Da oppstår en kostnad i statsbudsjettet det året pengene overføres.

I dag løper også høringsfristen ut for Kulturdepartementets utkast til forskrift for Den norske kirke som blir et selvstendig rettssubjekt fra 1. januar av. Her går de inn for at folkekirken skal få føre et forenklet regnskap. Det betyr at de ikke trenger føre pensjonsforpliktelsene inn i balansen. Da slipper staten å synliggjøre den milliardforpliktelsen de har knyttet til prestenes pensjons. De lar det hele bare skli videre i Statens Pensjonskasse.

Både Riksrevisjonen og Revisorforeningen fraråder en slik modell og mener det ikke kan forsvares at folkekirken skal kunne ses på som en liten virksomhet regnskapsmessig sett. Andre kirkesamfunn har også sterke innvendinger mot at Den norske kirke skal spesialbehandles.

Staten bør ikke vedta lover for regnskapsførsel som de ikke selv vil følge. Staten kan heller ikke lure seg unna pensjonsforpliktelser hos virksomheter der de i årevis har vært en praksis for at staten har dekket 100 prosent av kostandene. Det må skjæres igjennom. Rydd opp og få pensjonsforpliktelsene fram i lyset.