Regjeringens forslag til statsbudsjett preges ikke av radikale grep og kursendringer som får interessegrupper til å varsle krig. Budsjettet er balansert, «pent og pyntelig», men det er duket for intens krisestemning i flere uker framover.

Det er mulig vi kan se antallet lekkasjer som et utrykk for hvor fornøyd en regjering er med det budsjettet de legger fram. I så fall mener Erna Solbergs mannskap at dette er det beste budsjettet de har lagt fram noen gang. Da Siv Jensen gikk på Stortingets talerstol for å presentere budsjettet, hadde mediene presentert 75 budsjettlekkasjer, gjerne i form av samlesaker med overskriften «dette vil regjeringen du skal merke deg». Det er de positive nyheter som lekkes. Kuttene gjemmes unna inntil interessegrupper og andre finner fram til dem.

Det er et balansert budsjett Siv Jensen har lagt fram. På forhånd ble det spådd at oljepengebruken ville ligge på 225 – 230 milliarder. Stalltipsene viste seg å være gode. Det ble 225,6 milliarder. Vi bruker 20 milliarder mer enn i fjor. Det vil det vær en del som kritiserer, men opposisjonen vil neppe legge seg nevneverdig lavere.

Regjeringen tar ingen store, radikal grep i budsjettet. Det synes ikke å være noen interessegrupper som får sjokk, men selvsagt vil det være nok av misnøye å spore.

Det er valg neste år, så regjeringen har passet på å ikke trå feil i forhold til viktige velgergrupper. Det er ingen som har mistet mye, men mange som har fått litt mer. Og forskningen kan glede seg over to milliarder ekstra.

En tiltakspakke på fire milliarder for å motvirke arbeidsløshet primært vestpå, er ikke dårlig selv om LO og opposisjonen vil mene at det er alt for lite.

Bedriftsskatten reduseres til 24 prosent. Dette er det bred enighet om i Stortinget. Skatten for alle skatteytere settes ned en prosent. Så pass må det være dersom det skal være noe poeng å snakke om skattelette. Det dreier seg om tusenlapp for den gjennomsnittlige arbeidstaker.

Formueskatten settes også ned «litt», men det fjernes ikke. De innfører en egen skatt for finansnæringen fordi det viser seg å være for komplisert å legge på merverdiavgift på finanstjenester.

Regjeringen øker forsvarsbudsjettet med 2,1 milliarder. I lys av målet om at bevilgningene til Forsvaret skal øke til 2 prosent av budsjettet, er økningen neste år meget beskjedent. Ap har stilt som betingelse for å støtte forsvarsplanen, at det skjer en betydelig opptrapping i bevilgningene alt neste år. Dette er nok i underkant av hva Ap har sett for seg, men sannsynligvis nok til at Ap gir planen sin støtte.

Samferdsel er fortsatt en budsjettvinner. Regjeringen vil bruke det de har fått til på samferdsel for alt det er verd i valgkampen neste år. De vil åpent forsvare den høye bruken av oljepenger ved å vise til veier og jernbane som generasjoner framover vil ha glede og nytte av.

Dette budsjettet er ikke så ille at ikke KrF kan gi det sin støtte, vel og merke etter at de har fått gjennomslag for en del av sine hjertesaker. Knut Arild Hareide kan regne med at Erna Solberg vil strekke seg langt for at ikke KrF skal fristes til å melde overgang til de rødgrønne.

Det er Venstre som vil sørge for krisestemningen i år som i fjor. Budsjettet varsler ingen radikale grep i grønn retning. Det faller en del Frpere tungt for brystet at Siv Jensen har gått med på å øke bensin – og dieselavgiftene. Siden denne ble kjent har flere forskere uttalt at en så beskjeden økning vil bidra lite til å få ned utslippet av klimagasser. Venstre kan ikke godta en så beskjeden økning. Men de bør ikke gjøre seg håp om å få til en dobbelt så stor økning.

Men noe «grønt» må Venstre får for ikke å bli stående igjen som den store taperen. Regjeringen har gått inn for å øke innblandingen av biodrivstoff fra 5,5 til 7 prosent. Det betyr at bruken av biodrivstoff planlegges økt med 130 millioner neste år. Venstre krever at økningen må komme fra skog av avfall. Skogeierforbundet jubler. Det kan være Venstre kan bevege regjeringen til å gå enda lenger på dette området.

Venstre kan regne med at regjeringen vil være åpen for ulike forslag som kan få ned klimautslippene, men når det gjelder bensinavgifter blir det bråk. Venstre får se hvor langt de kommer. De må holde seg til Erna Solberg selv om de ikke kommer særlig langt. De kan ikke melde overgang til Jonas Gahr Støre.