Drapsdømt for jordskjelv

Hensynet til ofrene er nå drevet så langt at selv naturkatastrofer presses inn i en ansvars- og rettighetstenkningen med tilhørende oppnevning av syndebukker.

For to år siden ble Giulio Selvaggi samme med seks andre geologer og seismologer dømt for uaktsomt drap på 29 mennesker som mistet livet under jordskjelvet i den italienske byen L`Aquila. De var medlem i den italienske «krisekommisjonen» som har ansvar for å gi myndighetene råd dersom det er fare for jordskjelv. De syv ble dømt for å ha analysert jordskjelvrisikoen på en «overfladisk, omtrentlig og generisk måte». 309 mennesker ble drept i jordskjelvet. Pårørende til 29 av dem samlet seg om å anmelde jordskjelvekspertene for å ha gitt upresis informasjon som myndighetene brukte for å dempe frykten og roe situasjonen ned. De hevder de ville forlatt husene som falt ned over dem, dersom de hadde fått korrekt informasjon fra ekspertene.

I dommen som er på 950 sider, legges alt ansvar på eksperten. De ble dømt til seks års fengsel og til  samlet å betale ofrenes pårørende en erstatning på rundt 70 millioner kroner. I tillegg er de fratatt mulighet til å motta lønn fra den italienske staten. Det betyr i realiteten et livsvarig yrkesforbud og en smadret yrkeskarriere. Ingen av dem har erkjent straffeskyld. Fredag startet ankesaken.

Dommen har vakt reaksjoner i forskermiljø verden over. Det skal være første gangen forskere er blitt gjort ansvarlig for virkningene av en naturkatastrofe. Dersom denne dommen blir stående, vil forskere motsette seg å gi råd der de kan pådra seg et strafferettslig ansvar. Lederen og medlemmer av den italienske «krisekommisjonen» trakk seg etter dommen falt.

Ført på villspor

Dommeren mener han har utvist sitt beste skjønn. Han er et barn av sin tid, og det er noen av tidens trender på de rettslige området som har ført ham på villspor.

Over alt i den vestlige verden har den individuelle rettighetstenkningen vunnet fram. Folk har rett til å få riktig informasjon om forhold som kan være av avgjørende betydning for deres liv. Myndighetene har for eksempel påtatt seg ansvaret for å varsle om faren for jordskjelv. Dette ansvaret har de imidlertid delegert til ekspertene i «krisekommisjonen». Når folket og mediene mener noe har skjedd som ikke burde skje, reises kravet om at det «utnevnes» en syndebukk. Politikerne vil ikke ta denne rollen. De har laget et system der det er noen under dem som blir sittende i saksen.

Kravene til hva folk krever av myndighetene skjerpes. Det er som om «det kollektive vi» krever at politikerne gir oss retten til å være rimelig lykkelige, temmelig sikre på at ikke noe vondt skal hende oss og om vi av en eller annen grunn blir syke, har vi rett til verdens beste behandling så lenge det er pust i oss. Også naturkatastrofene er i ferd med å bli presset inn i en slik ansvars- og rettighetstenkning. Mennesket er ikke lenger i naturens vold. Det er naturen som er i vår vold. Noen skal vær så god varsle skikkelig og sørge for at ikke katastrofen inntrer. Vi mener vi har rett til å bli behandlet som om vi alt er halvveis til Paradis der intet vondt skjer, bare de som har ansvar gjør jobben sin.

Vennene til Job

Job kunne ikke forstå hvorfor tragediene rammet ham. Vennene som kom til ham, mente han burde se etter årsakene i seg selv, at han selv hadde skyld. Dagens moderne venner ville bedt Job finne ut hvem som hadde sviktet og som kunne stilles til ansvar for elendigheten hans.

Den tredje faktoren som spiller inn for dommeren i L` Aguila, er at det i den vestlige rettstradisjon legges større vekt på ofrenes situasjon. Ofrene og opinionen krever harde straffer dersom noen kan gjøres ansvarlig når katastrofen rammer. Det er en utbredt oppfatning at det vil hjelpe ofrene til å komme videre i livet.

I møte med disse utviklingstrekkene trekke fagfolk seg unna posisjoner og situasjoner der de kan bli gjort ansvarlige. I USA er det nå leger som sier nei til å medvirke ved fødsler. Går noe galt, kan kjøret mot dem bli så hardt og erstatningskravene så høye at hele legekarrieren kan ryke, selv om de er forsikret.

Andre fagfolk løser problemet med å sikre seg mot at de kan stilles til ansvar. Jordskjelvforskere kan ikke ta sjansen på å gi sitt beste skjønn lenger. For å være på den sikre siden må de ta godt i om farene. Å si noe feil, kan ende med katastrofe tydeligvis.

 

Publisert i Vårt Land 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *