Mistenkt og brutt ned

Har man sansen for den slags opplevelser som ble Sakkeus i treet til del, kan man trene seg i å holde fast på tilliten og ikke dra seg unna før det er falt dom i en sak.

«Jeg har vanket med narkomane, prostituerte og kriminelle i hele mitt liv. Jeg er ingen av delene for det», sier den helerisiktede Henning Holstad etter at retten slo fast at politiet ikke har noen grunn til å holde ham i varetekt. Han er mistenkt for å ha vært med på å hvitvaske Nokas-millioner. Holstad mener politiet er på så ville veie at han nekter å forklare seg. Derfor åket han rett inn på glattcelle, og kontoret hans ble endevendt.

Holstad hører til blant «ur-Frperne», er et sentralt medlem i Oslo-partiet og har gjort sitt beste for å lage trøbbel der «idiotiske og urimelige» regler har stått i veien for gründervirksomheten hans. Noen mener Holstad er en lurendreier, en frekk sjarlatan og en notorisk bråkmaker. For andre er han den gode samaritan. Det er ikke få som har fått en hjelpende hånd fra Holstad.

Holstad har ikke vært hjemme julaften de siste 48 årene. Da inviterer han byens løse fugler og andre som ikke har noen sted å gjøre av seg til julefest. 3500 var innom og 700 frivillige medarbeidere deltok.

Skurk eller samaritaner? Litt begge deler? Eller bare en som vil protestere mot alle systemene og reglene i samfunnet?  Han har vært i klammeri med politi flere ganger, men er ikke blitt dømt. Nå gjør politiet enda et forsøk på å få noe på ham.

Jesus blant tvilsomme

Jesus vanket med datidens prostituerte og kriminelle. Det manglet ikke på skandaler og rykter om hva han egentlig holdt på med. Jesus ble stadig utsatt for forhør av datidens religiøse forhørspoliti, men han unngikk glattcelle.  Til slutt bestemte de som hadde den politiske og religiøse makten å få satt en stopper for oppvigleren og urostifteren en gang for alle.

At Guds utsendte menget seg med datidens kriminelle og de folk flest foraktet, er unikt ved den kristne tro. Denne vilje til å være i dialog, vise forståelse og gi nye muligheter bør gjenspeile i møte de kriminelle i dag, få oss til sky forhåndsdømming som pesten og behandle siktede som uskyldige så lenge som mulig.

Tidligere helseminister og næringslivsleder Tor Tønne ble regnes som en hedersmann. Det endte ned at han tok sitt eget liv etter å ha blitt tungt eksponert for anklager om korrupsjon i månedsvis i mediene. Tønne ble ikke tiltalt for noe, men den massive forhåndsdømmingen i mediene og mangelen på støtte fra sine tidligere medspillere, brøt ned livsviljen hos ham.

En av landets fremragende politimenn, Eirik Jensen, ble for et år siden pågrepet siktet for korrupsjon. Spesialenheten for politisaker har brukt over et år på å finne fellende beviser mot ham. I boken han ga ut i forrige uke forteller han åpent om hvor ødeleggende det er å bli isolert i månedsvis anklaget for noe han nekter for å ha gjort. Jensen er et stabeis, en som går sine egne veier, beveger seg i farlig farvann, er utradisjonelle og uregjerlig, en som ble venner med kriminelle samtidig som han i årevis praktisk talt har brukt dag og nett på å bekjempe kriminalitet. Skurk eller helt?

Bondevik og Brundtland

For seks år siden ble Kjell Magne Bondevik, Gro Harlem Brundtland og et dusin andre stortingsrepresentanter gjort til trygdemisbruker av Riksrevisjonen og pensjonseksperter. Forhåndsdømmingen av var massiv. Kun en ble dømt for ikke å ha satt seg skikkelig inn i de uklare reglene.

For to uker siden ble biskop Bernt Eidsvik bragt inn til avhør mistenkt for underslag av femti millioner kroner. En kjedelig og alvorlig sak. Nå viser det seg at også andre kirkesamfunn gjør det liknende måte og at myndigheten har kjent til praksisen. Det kan stille saken et annet lys.

Nå får politiet holde på med sitt. I verste fall ender biskop Eidsvig i kasjotten med Henning Holstad og Erik Jensen. Eller det viser seg at de alle er blitt utsatt for en massiv forhåndsdømming og politiet må konkludere med at saken ikke var så enkelt som det fortonet seg utfra anmeldelsen som forelå.

Etter en pust i bakken er biskop Bernt Eidsvig tilbake på jobb. Det er de som mener han burde vært suspendert. Slikt oppfattes fort som en forhåndsdom. Eidsvig har fortalt åpent og ærlig om sin rolle i saken og tatt selvkritikk. Det virker ikke som han han noe å skjule. Da kan han virke som biskop så lenge som paven vil. Og det er ikke ham imot på trekke seg tilbake til klosteret, har han uttalt. Det mener han nok av hele sitt hjerte.

 

Publisert i Vårt Land 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *