Det er visst noe er enda mer forkastelig enn kontantstøtte – fedre som ikke tar ut all pappapermen.

Det er ikke godt å si hvilken verdi som har stått sterkest opp igjennom historien i vår kristen, humanistiske tradisjonen med røtter i jødisk tro. Rettferdighet er høyt opp, kanskje øverst på listen. I dagens politisk korrekte offentlighet har en annen verdi besteget tronen; likestilling. Likestilling framstilles som en søster til rettferdigheten, forståelig nok ettersom likestillingen har rot i rettferdighetstenkningen om ha utkrystallisert seg i  menneskerettighetene. Det skal være like rettigheter for alle.

Rettferdighet og likestilling er ikke det samme. Rettferdighet er en grunnleggende etisk verdi. Det ligger dypt i menneskers sjel og tankeforestillinger at rettferdighet skal prege et samfunn. Likestilling er en krav, et pålegg, et program for en samfunnsendring som er styrt av politikerne og velsignet av folket. Likestilling er ikke en etisk urverdi. Det er et politisk vedtatt modell, en sosial norm som framstår som en plikt. Det er riktignok et stykke igjen før katolske patere står fram og forteller at mennesker kommer til skriftestolen for å få syndstillatelse for at de har opptrådt i strid med likestillingen.

Norge i front

Norge er blant de land i verden hvor likestillingen står sterkest. Vi har hatt økonomi til å tvinge fram likestillingen, til å kreve og lokke mennesker til å opptre annerledes enn naturen legger opp til. Det er bred politiske enighet om at det har vært riktig og nødvendig å bruke loven og økonomiske virkemidler for å få på beina det likestillte samfunn. Og er det noe mediene har støttet politikerne i, så er det kampen for likestilling. Likestillingen fremstilles til tider som en gave Norge har gitt verden. Det ble symbolisert da Gro Harlem Brundtland i 1990 dannet sin regjering der 9 av 19 av statsråder var kvinner. Daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen fikk i 2004 banket igjennom at det skulle være 40 prosent kvinner i styrene for allmennaksjeselskapene. Også når det gjelder pappaperm og lange fødselspermisjonen er vi blant verdens beste. Vi er også blant likestillingens førstefiolinister med en ekteskapslov som der den fullstendige likestillingen rår. En far eller en «medmor», det går ut på det samme. I sommer forlangte også homofile at de skulle ha samme rett til å gi blod som heterofile selv om medisinere hevder det er økt smittefare. I stor deler av opinionen regnes kirkens reservasjon mot å vie homofile som etisk forkastelig, i strid med «likestillingsbudet».

Det finnes motkrefter i samfunnet som rører på seg innimellom. Selv om KrF forfekter likestilling på linje med alle andre partier, er de ikke stuerene hos de selvoppnevnte forvaltere av den sanne likestillingstenkningen. Motstanden mot dagens ekteskapslov og kontantstøtten er selve beviset på det.

Kontantstøtten ble raskt en populær reform, men ut fra et likestillingsperspektiv er den et hår i suppa. Den fører nemlig til at langt flere kvinner enn menn er hjemme med barna, istedenfor å jobbe. Motstanden mot kontantstøtten er dels mytologisk. Det blir ikke bedre integrering om innvandrerkvinnene sender barna i barnehagen før de er i stand til å stå støtt på to bein. Det er jo alt for få jobber til innvandrerkvinner.

Kvinners valg

Kvinner som velger å være lenger hjemme med barna enn den normerte fødselspermisjon, forteller av de blir uglesett. Menn som ikke tar ut skikkelig pappapermisjon må regne med hard medfart. I sommer skrev Dagens Næringsliv om at det er særlig mange menn innen meglerbransjen som ikke gjør som staten legger opp til. De håver inn flere millioner i årslønn, men «likestillingsvokterne» forlanger at de pent får ta seg fri, være hjemme og la staten betale for at de skal trene seg i å skifte bleier.

Regjeringen har fra i sommer av redusert pappapermen, gitt foreldre større valg og vil endatil la flere menn (og kvinner) som hevder de ikke kan være borte fra jobben i mange uker, få overføre den statsfinansierte permisjonen til ektefellen. Familiene skal få større valg. Det er et tydelig brudd med flere årtiers likestillingspolitikk. De som står fremst i likestillingskampen, raser fortsatt. De lot meglerne få gjennomgå i mediene i sommer.

Når politikeren slakker på kravene og foreldrene får større valg, blir det fort mer permisjon på mamma som ammer. Det kommer til å gå «likestillingsgalt». For det finnes for mange mammaer som vil være hjemme med sin nyfødte så lenge som mulig.

 

Publisert i Vårt Land 2016