Fra toppen i det byråkratiske tilsynshierarkiet roper riksrevisor Per Kristian Foss «ulv, ulv» om sviktende beredskap. Han har gått glipp av at politiet har gått til angrep.

Da Per Kristian Foss la fram Riksrevisjonens rapport om beredskapen i statsforvaltningen for noen uker siden, sendte sjokkbølger over landet med påstanden at beredskapen ikke var blitt vesentlig bedre etter 22.juli 2011. Vi er blitt vant med at en riksrevisor i sluggermodus, som svinger pisken over statsråder og statsetater og snakket som om de ikke har gjort annet enn å sittet på desken i løssalgspressen og snekret titler som slår. Å påstå at beredskapen ikke var blitt bedre, var drøy kost.

Abid Raja (V) og andre med ham lot ikke sjansen til å være sjokkert gå fra seg. «Hvis noe skulle skje, så kan du ikke regne med å få hjelp. Det er det denne rapporten viser. Den avdekker en total svikt i beredskapen. Den har ikke blitt et tøddel bedre etter 22.juli», uttalte Abid Raja (V) til Dagens Næringsliv. Han leste Riksrevisjonens rapport som hellig skrift og betrakter Per Kristian Foss som en pave når han taler «ex kathedra» – det vi si i rapports form.

Lederen for Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité, Martin Kolberg, mente vi «ikke kunne leve med dette» og innkalte til kontrollhøring i hui og hast en lørdag for å rydde opp og få vedtatt strakstiltak før Stortinget tok ferie.

Feilaktig inntrykk

Under høringen sa direktør John A. Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rett ut at Riksrevisjonens skaper et feilaktig inntrykk. De som ble tauet inn på høringen var langt på vei enig med ham.

Tirsdag kveld leverte Kontrollkomiteen sin innstilling om beredskapen. Her har Abid Raja gjort helomvending med skru og mener nå det var under de rødgrønne beredskapen ikke var god nok.

– Jeg er veldig overrasket og beklager at regjeringspartiene og KrF og Venstre så kategorisk avviser Riksrevisjonens rapport som riktig, sier Kolberg. Det oser av politikk av alt Kontrollkomiteen holder på med selv om de later som om de driver objektiv kontroll.

Riksrevisjonen elsker alt som er målbart. Beredskap er det vanskelig å få grepet på med stoppeklokke, millimetermål eller aktivitetstelling. Dessuten er byråkratiet ikke en beredskapsorganisasjon rigget for å vise handlekraft i kriser. Problemet 22.juli var ikke mangel på planer, men at de ikke ble fulgt. Svikten hadde med kultur, holdninger og ledelse å gjøre, konkluderte 22. juli-kommisjonen. Om man pøser på med all verdens tilsyn, skjerpede og mer detaljerte krav, flere møter og diverse referater, blir det ikke nødvendigvis bedre. Dette har ikke «målmennene» i Riksrevisjonen grepet.

Politiet har tatt poenget. I forrige uke kunne Aftenposten fortelle at «politiet nå skal gå rett i angrep». Ingen av de tre politipatruljene som kom først til Utøya 22. juli fulgte «skyting pågår» -instruksen og tok seg ut til øya. De ventet på ekspertene- terrortroppen fra Oslo. Nå skjerpes kravene. De som kommer til stedet først, skal bevæpne seg og forsøke å uskadeliggjøre den som øver vold. Det betyr trening og atter trening, hvis ikke skjer det ikke når alvoret er der. «Vi er bedre til å møte en ny krise, fordi vi er blitt et lærende politi», sier Oslos politimester, Hans Sverre Sjøvold og lister opp en rekke tiltak for bedre beredskap som er iverksatt.

Først til åstedet

Den bevisstgjøringsprosessen som har skjedd de siste årene har ført til nye rutiner for både politi, brannvesen og helsepersonell for hvordan en skal opptre ved pågående, livstruende vold. De som kommer til et åsted først, skal ikke fjernstyres, men selv bedømme situasjonene, ta ansvar, vise mot og handle Dersom ikke politiet er kommet fram, skal ambulanse- og brannpersonell vurdere om de kan ta kontroll over gjerningspersonen og avgrense skadeomfanget.

Brannmannen Inge Steinheim og ambulansesjåfør Pål-Christian Nesfossen var før sin tid. De klarte å overmanne mannen som i 2013 tok livet av tre personer i en buss i Årdal. Steinheim holdt gjerningsmannen i sjakk med ei jernstang. To andre brannmenn var utstyrt med brannslukkingsapparat og slagredskap. Nesfossen som hadde erfaring fra psykiatrien forsøke å roe ned den psykisk ustabile mannen i en halv time. De endte med et basketak, og de fikk kontroll over situasjonen før politiet kom til stedet.

Ingen fortalte dem hva de skulle gjøre. Det finnes ingen regler for hvordan man tar kontroll over en som dreper i en buss. De opererte ut fra skjønn og dømmekraft forankret i kultur, holdninger og ledelse.

 

Publisert i Vårt Land 2016.