I sitt innlegg i VL 17.01 skriver Surla Stålsett at mobbeordet ikke bør brukes i utide. «Aftenposten legger det i min munn i sitt spissede oppslag i november. Siden har Lerø og andre brukt det for hva det er verd mot dem som kjenner mobbingens realitet på kroppen».

Her er manipulatoren i sving. Jeg har da ikke brukt noe mobbeord mot de som kjenner mobbingens realitet på kroppen. Dette er svada. Stålsett hevder videre at «Lerø medlidenhet og solidaritet» går til dem som vil stenge ute de «som vil komme for å feire sin kjærlighet for Guds åsyn». Han fører et fromt språk spekket med kjærlighetsformuleringer, men det oser makt og hersketeknikk av den populistiske og emosjonelle retorikk han benytter seg av. Stålsett kobler fra saken, hvordan kirken skal styres og biskopenes rolle, og går på personen. Jeg gjøres til en som svikter hans store sak. Jeg bryr meg ikke om det, men det finnes nok de som vegrer seg for å kritisere Stålsett. De var hva de kan vente seg- servert på et sølvfat, ferdig plassert og stigmatisert som «ukjærlighetens talsmenn».

Det er forøvrig grunn til å stille spørsmålet om Stålsett driver med åpenlyst fusk og fanteri. Jeg har snakket med Aftenpostens journalist som skrev saken som fikk tittelen «Ligner mobbing av homofile» 24. november. Hun sier hun ikke har lagt noe i Stålsetts munn, men gjengitt ham etter beste evne og avviser at han har bedt om en sitatsjekk han ikke har fått.

Stålsett kunne bedt om en rettelse dersom han var blitt misforstått. Etter at jeg skrev at han burde beklaget at han anklaget sin meningsmotstander for å mobbe homofile, kommer han nå med sin endelige forklaring – det er Aftenpostens journalist som all skyld. Det er hun som har sviktet.

Leserne får tro på hvem de vil, journalisten eller teologiprofessoren.

Publisert i Vårt Land 2016.