Styrer som siv i vinden

I Normisjon gir de generalsekretæren sparken før han har begynt i jobben. De er ikke mye bedre i Orkla som nå jakter på sin femte toppsjefer på åtte år.

Når Ingvar Torsvik fikk sparken som generalsekretær i Normisjon fjorten dager før han skulle tiltre, skyldes ikke det at han har gjort noe kritikkverdig. Han uttalte seg klønete om den brennbare homofilisaken til Dagen og virket uforberedt på den jobben han skal inni. Den slags begynnervansker kan rettes opp. Det han sa var ikke i nærheten av et grunnlag for oppsigelse. Når ledere uttaler seg om vanskelige spørsmål før er har begynt i jobben, kunne en selvsagt valgt å legge til grunn katekismens ord om at det en sier skal tas i beste mening. Men i kirkepolitiske spente situasjoner tåles det tydeligvis ikke mye slinger i valsen.

Torsvik har fått sparken fordi Normisjon er splittet i synet på hva slags generalsekretær de vil ha. Landsstyret trodde de hadde funnet en sjef de kunne samle seg bak, selv om noen tvilte. En uforsiktig uttalelse var nok til at tvilen slo ut i full blomst. Det kunne blitt verre om de hadde latt Torsvik tiltre stillingen uten at han hadde den nødvendige tillit. Når styret mister tilliten til daglig leder, er det like godt å rydde opp jo før jo heller.

Syndebukk

Over 250 medarbeidere i Normisjon som i dag er samlet i Praha, ønsker svar på hva som har skjedd. Personalsaker som ikke er løst, er det fint lite en kan si om. Det beste styret kan gjøre, er å utpeke seg selv til syndebukk. Arbeidsrettslig er landsstyret fullstendig på bærtur. Saken blir ikke løst før landsstyret innser at de må ut med i alle fall en million kroner eller vel så det av misjonens penger for å dekke lønn til Torsvik og advokathonorarer. Hvis Torsvik går retten med sin sak, vil landsstyret bli flatbanket. Det blir dyrere for Normisjon for hver uke som går uten at de har kommet til en avtale med Torsvik.

Hvis Normisjon ville søke råd hos en som en som har særdeles god greie på å sparke sjefer, kunne de ringt Åge Korsvold som i forrige uke ga beskjed om at han slutter som konsernsjef i Orkla. «Jobben er gjort», sier han – og det etter å ha vært konsernsjef i vel et og et halvt år. På den tiden har han klart å sende et titalls toppledere ut av døren, riktignok med sluttpakker i millionklassen. Styret har vedtatt at Orkla skulle bli et merkevareselskap. 67 år gamle Korsvold fikk jobben med å rydde ut «den gamle tid». Det har han gjort ved å få på plass nye folk i alle viktige posisjoner. Han er en av disse tøffe gutta som gjerne sier at «en kan ikke lage omelett ute å knuse noen egg».  De er ikke noe galt med de som har fått sparken. De fleste av dem har alt fått andre spennende lederjobber. Mye mediestøy har det ikke blitt.

Det var verre for Bjørn M. Wiggen som måtte vike plass for Åge Korsvold. Han kunne lese i Dagens Næringsliv at han ville få sparken et par dager før han fikk det.  Da var det styreleder og hovedaksjonær Stein Erik Hagen som var i aksjon. Han er nå på jakt etter konsernsjef nummer fem på de åtte årene han han vært styreleder. Grunnen er at styret i Orkla opptrer som et siv i vinden. Når fem toppsjefer har sluttet, er det styret, ikke sjefene som er problemet. Men selv om styret og eiere surrer, er det de som har makten.

Det var Åge Korsvold alt om. Han ble på 90-tallet konsernsjef i Uni Storebrand etter at styret ga Per Terje Vold sparken, ikke fordi han hadde gjort en dårlig jobb, men fordi de mente Korsvold var bedre egnet. Noen år seinere måtte Korsvold pakke seg ut av UNI Storebrand fordi han mistet tilliten etter noen tvilsomme aksjekjøp.

Solskjærs prosjekt

Det er knapt noen sjefer som lever mer utrygt enn fotballtrenere. Fotball-Norges store helt, Ole Gunnar Solskjær, har tatt sjansen på å bli trener for Cardiff som eies av «fryktelig mange milliarder»- Vincent Tans fra Malaysia. I følge lokalsamfunnet og britiske medier har ikke Tans peiling på engelsk fotball og er dessuten ikke riktig klok. Solskjær vet at han kan få sparken når som helst av uberegnelige Tans. Derfor har han ikke brydd seg med å lage en langsiktig avtale. Han tar en sesong om gangen og får fett betalt for det. Solskjær kjenner imidlertid styreleder Mehmet Dahlman godt. Det kan se ut som om de to har bestemt seg for noe som er vanskeligere enn å vinne kamper i den engelske eliteserien, nemlig å oppdra eiere. Å få Vincent Tans til ikke å blande seg inn i det han ikke har greie på, er et blytungt prosjekt.

Er det en ting Åge Korsvold har trening i, er det å gi sjefer sparken. Styret i Normisjon gjorde helomvending og ga Ingvar Torsvik sparken før han hadde begynt. Styret i Normisjon er på Vincent Tans nivå det gjelder avvikle trenere. Ole Gunnar Solskjær tar sjansen på at Tans holder fingrene fra fatet og lar han få tid på seg til å få Cardiff til å klarte oppover på tabellen.

 

Publisert i Vårt Land 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *