Styrings-skuespillet

Monica Mæland kan ikke annet enn å late som hun har styring med hva statens selskaper vikler seg inn i i land der kjeltringstrekene florerer.

Næringsminister Monica Mæland har innkalt styrelederne i 30 selskaper hvor staten har en vesentlig eierandel til etikkurs 14 juni. Det kan de umulig ha vondt av. Spørsmålet er om det vil ha noen som helst betydning. Bakgrunnen for kurset er avsløringene av at DNB for syv år siden bisto kunder med å opprette konti i skatteparadiser. DNB har ikke gjort noe ulovlig, men politikerne og mediene mener vi må kreve mer av en bank hvor staten eier 34 prosent enn av deres argeste konkurrent, Nordea, som  har opprettet kontoer i skatteparadiser over en lav sko. (De neste to setningene kan kuttes)

Den som har hatt ansvar for denne virksomheten i flere år, er Gunn Wærsted, den nye styrelederen som skal holde alle de geskjeftige direktørene i Telenor i ørene. Hun må sikkert sitte på første benk 14.juni sammen med DNB-styreleder Anne Carine Tanum.

Konsernsjef Rune Bjerke og styret i Dnb er helt enige med Monica Mæland; De burde ikke gjort det. De sier de ikke en gang visste hva de holdt på med i de suspekte skatteparadisene. DNB består at 30 ulike selskaper som tilbyr rundt 1000 spareprodukter. Det er ingen unnskyldning. På kurset 14 juni kommer det ikke til å bli sagt et eneste ord som ikke alle er enige om og som alle har hørt før. Likevel må møtet holdes for at det skal være tindrende klart for alle og enhver at Monica Mæland ikke tar lett på saken.

Kontrollør Kolberg

Hvis noen kommer på den tanken at Mæland ikke tar en sak på blodig alvor, får hun med Martin Kolberg, Abid Raja og Per Olaf Lundteigen i Stortingets kontrollkomité å gjøre. De er ikke nådige. De henger på henne som en klegg dag ut og dag inn. Det mener de det er god grunn til. For alle disse prektige selskapene hvor staten har en dominerende eierinnflytelse- Statoil, Hydro, Yara, Kongsberg-gruppen, Telenor- de har svin på skogen hele bunten. Alt dette forventer Kontrollkomiteen, ikke bare at Monica Mæland skal ha oversikt over, hun skal også rydde opp og sørge for at det ikke for framtiden skjer noe som ikke tåler dagens lys. Her snakker vi om en tjenestevei på minst et par mil. Ta Telenor for eksempel; fra Mæland, til styreleder Anne Carine Tanum, til konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, nå Sigve Brekke, til styret i Vimpelcom, derfra til daglig leder Jo Lunder som tauet inn et amerikansk advokatselskap for å finne ut av om det ble foretatt noen ulovlige utbetalinger tre nivåer lenger nede i organisasjonen. Intet ulovlig, sa advokatene. Problemet var at de ikke gravde dypt nok.

Å tro at en minister skal ha kontroll over hva som skjer i selskaper som driver virksomhet i verdens mest korrupte land, er en illusjon. Det er keiserens nye klær. Rollen som næringsminister krever i økende grad et visst skuespillertalent. Det har Monica Mæland. Hun klarer seg bra.

Svein Aaser som fikk sparken som styreleder i Telenor, gir nok Mæland bestått som skuespiller, men liker ikke at det gikk ut over ham. Han synes hun lider under mangel på impulskontroll og at det ikke er bra for store selskaper at en statsråd handler på impuls for å vise politisk handlekraft.

Sterkere styring

Martin Kolberg er lut lei av at selskaper hvor staten er inne på eiersiden ikke holder sin sti ren. Han vil ha sterkere eierstyring. Monica Mæland kan ikke annet ennå være hundre prosent enig. Sterkere eierstyring skal bli, ikke bare fra 8 til 16, men hele døgnet, 365 dager i året.

«Det er ingen vits i å sende medarbeidere på kurs i etikk, så lenge bedriften med åpne øyne sender dem på reise inn i moralske minefelt, hvor korrupsjon er en selvfølgelig del av hverdagen», skriver filosof og etikkekspert på BI, Øyvind Kvalnes i Dagens Næringsliv.

Men den slags konsekvent opptreden er ikke politikerne rede til. Det er for lønnsomt å drive business i land hvor det er mye korrupsjon. Det går som regel bra, ikke minst fordi de fleste lederne i de store statlige selskapene er opptatt av etikk og å vise samfunnsansvar. Men det er noen sjefer der ute som har det som Paulus: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, gjør jeg» (Rom 7.19). Etikkurs er utmerket, etiske retningslinjer er prima. Men noen ganger blir fristelsen for stor for en svak sjel, sugen på et klekkelig honorar. Det er det fint lite Monica Mæland kan gjøre noe med. Men jobben hennes er å late som om det er nettopp det hun kan.

 

Publisert i Vårt Land 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *