Tenkt og sagt

Jeg er protestant

Leder for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre, til Dagsavisen.

– Jeg er protestant. Det er noe som er blitt bare sterkere og sterkere for meg i løpet av de siste ti åra. Jeg har visst det før, men nå kjenner jeg det nærmest på hele kroppen.

– Hvordan da?

– Det er en måte å erkjenne verden på. Jeg tror ikke på gud. Har aldri gått på søndagsskole. Far min trodde ikke på gud, moren min trodde ikke på gud. Farfar trodde ikke på gud. Det er en gjennomført ateisme i slekta over lang tid, men jeg er altså protestant.

– Ja, hvorfor er du det?

– Jo, for det første er jeg fra Stavanger. Jeg er vokst opp i den protestantiske kulturen. Protestantismen er sikkert ikke det som har denne kulturen heller, for protestantismen ble igjen formet som en variasjon av kristendommen nettopp i disse traktene, antakelig som en reaksjon på noe som var eldre enn protestantismen. Om du ser hvordan religioner og kultur har utviklet seg så ser du at kalvinismen og lutheranismen og den spesielle pietismen du har fått i Norge, særlig Vestlandet, den som Garborg skildrer, den må ha røtter tilbake til langt før reformasjonen. Det tror jeg. Det er derfor jeg vil reise til middelalderen. Jeg vil vite hvorfor jeg er som jeg er, og hvor godt jeg kjenner meg igjen …. På Jæren skal du ha dårlig samvittighet om du har det ekstra kjekt. Det sitter veldig dypt i meg, og jeg skulle gjerne visst hvor det kommer fra.

Jeg kan forklare det rasjonelle opphavet til hvorfor du ikke skal fråtse, men hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet for å ha det kjekt? Om det ikke finnes noen rasjonell eller materiell begrunnelse – som marxismen finner på det meste – så er det interessant å vite når overbygningen slår inn og skaper noe i deg.

 

Historier og livet

Forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold i Dagsavisen

I løpet av tiden jeg arbeider med en bok blir det å skrive mindre skremmende, fordi jeg beveger meg lenger vekk fra virkeligheten og over i litteraturen, og boka blir stadig bedre. Dermed blir det mer og mer som om jeg ikke trenger å forsvare for meg selv at jeg skriver, da boka forsvarer seg selv.

Sartre skrev at vi er dømt til å mislykkes i å forstå hva et liv er, hva et liv betyr. Vi har en ustoppelig trang til  å lage historier av livene våre, med en begynnelse, en midtdel og en slutt, men det forfalsker bestandig ting. Det finnes ingenting som er en sann historie, men vi kan ikke stoppe å tro at det likevel er det, fordi vi forsøker å lage mening av livet.

 

Ikke skråsikker

Journalist og forfatter Marte Michelet til Vårt Land.

– Jeg tror på de naturvitenskaplige forklaringene – med betoning på tror. For en lekperson som meg, er det umulig å verifisere Big Bang-teorien. Jeg velger å feste lit til at det de sier er riktig.

…….. Så lenge man må være kvantefysiker for å forstå teorien om hvordan verden har oppstått, er «den ateistiske arrogansen» problematisk.

Richard Dawkins har blitt en reaksjonær gubbe som sitter der som en slags ridder og øser ut forakt. Men det er mye som ligger utenfor det vi kan forstå. Selv om man går tilbake til det store smellet, så vet vi ikke hva som var før det. Hele tiden finner vi ut nye ting. Det gjør at jeg synes det er vanskelig å være skråsikker. Men jeg synes det er minst like vanskelig å tro på ideen om en bevisst kraft, og jeg er ikke agnostiker.

 

Gjennom drømmene våre

Forfatter Hanne Ørstavik til Klassekampen om betydningen av jungiansk inspirert psykologi

-Jeg tror det dypest sett er holdningen til hva det er å være menneske, hvordan vi fungerer, hva vi er. Tanken om at vi har et Selv, som også kan tenkes som Gud i oss, et sentrum i oss som søker virkeliggjørelse av sitt fulle potensial. Og at det gjelder å lytte, i tillit, til det stedet. At vi blir ledet til å vokse som mennesker, gjennom drømmene våre og erfaringene og møtene våre, at vi lever i noe større som vi ikke overskuer, men kan få hvile i utfoldelsen av. Ikke passiv hvile, det er en ganske årvåken oppgave å vokse, det krever at jeg er villig til å la meg justere, villig til å integrere det i meg jeg ikke har villet ha og vite av. Det er ansvar og utfordring. Jeg tror det er denne helheten av hvordan være menneske, hva som er et menneske, som taler så sterkt til meg. Og at vårt indre, at selvet, snakker til oss ikke som språk, men som bilder. Vi lever i en indre billedverden i dialog med den ytre. Litteraturen er også bilder. Og bildene kan være helende og overskridende.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *