Det går an å diskutere om EUs flyktningpolitikk har brutt sammen, holder på å bryte sammen eller om det er et ørlite håp om at de kan klare å rive seg ut av den lammende maktesløsheten som preger situasjonen. Hvis Recep Tayyip Erdogan gjør alvor av trusselen om å skrote avtalen han har inngått med EU om å la flyktningene forbli i Tyrkia mot at EU årlig legger noen titalls milliarder euro på bordet og gjør det lettere for tyrkere å få tilgang til Europa, faller EUs flyktningpolitikk sammen som et korthus.

Da vil flere hundre tusen flytninger fra Syria ta seg over til Europa. EU har forpliktet seg til å flytte i det minste 160 000 flyktninger som befinner seg i Syria, Italia og Hellas. I løpet av et og et halvt år har de bare klart å få plassert 16 340 av disse. Norge er i rute med å ta imot sin andel.

Det er så mange stengte grenser i Europa for tiden at rettighetene Flyktningkonvensjonen gir mennesker på flukt, i virkeligheten er satt ut av spill. Europa har i praksis overlatt til Hellas og Italia å ta hånd om flytningene som kommer.

10 000 flere til Norge

Slik kan det ikke fortsette, mener KrFU. De vil at Norge skal ta større ansvar og ta imot 10 000 ekstra asylsøkere fra overbelastede EU-land. KrF-leder Knut Arild Hareide sier til VG at de har tatt til orde for en ny vurdering av om Norge kan bidra ytterligere i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Hareide taler med innestemme. Han vet at Frp noen måneder før et valg heller vil la seg bære ut av regjeringen enn å gi klarsignal for at vi skal ta imot 10 000 flyktninger.

Siv Jensen avviser da også kontant forslaget fra KrFU. «At asylstrømmen er historisk lav er et dårlig argument for å ta imot langt flere. Vi må prioritere å integrere de som allerede befinner seg i Norge», sier Frp-lederen til VG.

Slik er det med den saken. Det hjelper ikke at Unge Venstre støtter forslaget og sier de vil ta saken opp med Venstres stortingsgruppe. Det er ikke Siv Jensen imot at KrF og Venstre kjører fram denne saken. Det er ikke noe Frp heller vil enn å få innvandring og flyktninger høyere opp på den politiske dagsordenen. Det er for tiden et problem for Frp at det er så pass stor enighet om at det skal føres en «stram og rettferdig flyktningpolitikk».

Han vet at Frp noen måneder før et valg heller vil la seg bære ut av regjeringen enn å gi klarsignal for at vi skal ta imot 10 000 flyktninger.

Det beste som kunne skje, sett fra Frps ståsted, er at det blir stor uenighet om asylpolitikken på Aps landsmøte til helgen. Det er sterke krefter i partiet som vil gi barn under 18 år permanent opphold framfor å la dem bo midlertidig i Norge til de er 18 år og kan sendes tilbake til Afghanistan. Mediene har rapportert om meget vanskelige forhold for unge som bor lenge på flyktningmottak.

Ledelsen i Ap har vært klare på at de ikke vil gjøre endringer for denne gruppen. Det vil deler av landsmøtet ikke slå seg til ro med. Det kan være at de tar til orde for at Norge bør ta imot 10 000 ekstra flyktninger.

Mer «hjemme»

Dagens Perspektiv brakte onsdag en oversikt som viser at de rike OECD-landene ga mindre bistand til verdens aller fattigste land i 2016, som følge av at så mye av bistanden har gått til tiltak for flyktninger i eget land.

11 av landene i den internasjonale bistandskomiteen DAC brukte mer enn ti prosent av sitt offentlige bistandsmiddel (ODA-midler) i eget land for å håndtere flyktningsituasjonen i 2016.

Vi burde ikke være bekjent av at bistanden til de fattigste reduseres, selv om vi tar imot flere flyktninger i Norge.

I Norge ble 18,4 prosent av bistandsmidlene brukt innenfor landets grenser. Dette er nesten en dobling fra fjoråret da 10,8 prosent gikk til bistand i hjemlandet. Bare fem andre DAC-land brukte en større prosentandel av bistandsmidlene «hjemme» sammenlignet med Norge.

De foreløpige tallene som OECD presenterte onsdag viser at de aller fattigste landene fikk 24 milliarder dollar av ODA-midlene, dette er en nedgang på 3,9 prosent sammenlignet med 2015.

Offisielle utgifter til livsopphold til flyktninger kan regnes som bistandsmidler de første 12 månedene av oppholdet. Dette omfatter betaling for flyktninger til vertslandet og midlertidig livsopphold (mat, husly og opplæring). Når det kommer mange flyktninger til et land fører det nær sagt automatisk til at de brukes mer på bistand i mottakerlandet.

KrF kjempet hardt for å at regjeringen ikke skulle bruke en større andel av bistandsbudsjettet på flyktninger i Norge, men faktum er; Tar vi imot flere flyktninger, blir det mindre støtte til fattige andre steder i verden.

«Det at de fattigste landene får enda mindre og at hjemmebistand har blitt en trend, viser at verden går i helt feil retning», sier Redd Barnas leder for politikk og samfunn Gunvor Knag Fylkesnes til Dagens Perspektiv.

Norge følger de internasjonale reglene som for hvilke flyktningutgifter som kan føres på bistandsbudsjettet. Det er forståelig, men vi burde ikke være bekjent av at bistanden til de fattigste reduseres, selv om vi tar imot flere flyktninger i Norge.