Tolv organisasjoner krevde denne uken strakstiltak for å få redusert barnefattigdommen i Norge. Øverst på lista til Samarbeidsforum mot fattigdom står kravet om en økning i barnetrygden.

SV har kampen mot barnefattigdom som en av sine fem hovedkrav for å støtte en regjering ledet av Ap. KrF vedtok på landsmøtet i vår at barnetrygden skal økes, og vi snakker om en økning som merkes på kontoen til foreldre med barn. Også Senterpartiet vil øke barnetrygden.

– Barnetrygden er en viktig sak for KrF, nettopp fordi vi ser at den har stor betydning for fattigdom, sier partileder Knut Arild Hareide til Klassekampen i dag. Det har han utvilsomt rett i. Økning av barnetrygden virker med en gang. Foreldre trenger verken søke eller vente.

Mer for det tredje barnet

Det kan være at en skal endre innretningen på barnetrygden. De som har tre barn, har ganske sikkert en strammere økonomi enn de som har ett barn. Det er gode grunner for at en bør få betydelig mer støtte for barn nummer tre enn det første barnet.

Barnetrygden har stått stille siden 1996. Om den hadde blitt justert for prisstigningen, skulle den vært økt med 27 prosent, altså over 7,5 milliarder kroner.

Reduserte forskjeller er en fanesak i høstens valgkamp

Selv om KrF, SV og Sp vanligvis har råd til veldig mye i en valgkamp, ser de nok ikke for seg en økning i nærheten av dette. Men en del hundre millioner bør de klare å presse fram. Og vi snakker virkelig om å presse fram, for i Ap det er lite entusiasme å spore for økt barnetrygd. Ap er selvsagt for å bekjempe barnefattigdom. Bevares. Reduserte forskjeller er en fanesak i høstens valgkamp. Men Ap tenker i andre baner.

– Det handler om veldig mye penger, sier stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (A) og avviser en større oppjustering. Hun understreker at Ap anser arbeidslinja som viktigere enn en økning i barnetrygden.

– Det viktigste er at folk har et arbeid å gå til, en inntekt å leve av, og at det er barnehageplasser til alle, sier Liadal.

Alle er enige i det. Problemet er at denne politikken ikke virker i forhold til å redusere antallet barn som vokser opp i fattigdom.

Forskjellene øker i Norge. Dette problemet kan ikke løses ved økte bevilgninger. Det norske velferdssamfunnet med et stadig økende antall eldre og flere på trygd har ikke bærekraft til det. Vi må innstille oss på økte forskjeller og at de i særlig grad vil være innvandrere som vil utgjør de fattige i landet. Det har igjen sammenheng med at innvandrere sliter med å skaffe seg jobb. Det er ikke fordi de ikke vil, men fordi det ikke er jobber nok som tilsvarer den kompetansen de har. Økt innvandring betyr økte forskjeller og økt fattigdom blant barn.

Mye tyder på et det er samfunnsmessig ulønnsomt å la barn vokse opp i fattigdom. Det fremmer utenforskap, hindrer integrering og gir dårligere skoleresultater. Å skape trygge, sunne oppvekstforhold for barn en god investering. Det er gode argumenter for at barnetrygden bør økes, fordi det er målrettet tiltak for å redusere fattigdom blant barn.

Når dette blir dyrt, må en gjøre som Høyre er inne på; å gjøre barnetrygden behovsprøvd. Det er meningsløst at det offentlige øker støtten til familier som har solid økonomi.

Det bør lyde som musikk i Aps ører.

På Høyres landsmøte i vår ble et forslag om å fjerne hele barnetrygden nedstemt. Svein Harberg (H) avviser ikke overfor Klassekampen at Høyre vil kunne være med på å heve barnetrygden. Han vil imidlertid ha en barnetrygd som er «innrettet på dem som trenger det mest».

– Vi har vært opptatt av å finne en treffsikker ordning som når fram til de vi vil hjelpe, heller enn å bruke masse penger på å gjøre det litt bedre for alle, sier Harberg.

Må prioritere

Dette er veien å gå når en først må prioritere. Vi kan ikke utvide støtte- og velferdsordninger for alle. Når det gjelder barnetrygden får vi ta fra de rikeste og gi til de fattigste. Det bør lyde som musikk i Aps ører.

Barnetrygden har i realiteten vært trappet ned i 21 år – med 27 prosent. Det bør ikke være noen grunn for Ap til å betrakte barnetrygden som ei hellig ku som ikke kan røres. Det er få farer med å gjøre barnetrygden til en «bevegelig del» på statsbudsjettet.

Om man fraviker prinsippet at alle skal få barnetrygd, er det ingen grunn til frykt for at ordningen mister legitimitet og gjenstand for kutt. Vi har da drøssevis av ordninger som er innrettet for å støtte en spesiell gruppe. Politikerne trenger ikke gjøre dette spesielt vanskelig. Begynn å regne på det. Ved å ta barnetrygden fra den fjerdedelen som har best økonomi kommer en et stykke på vei i forhold til de fattigste uten å øke bevilgningene.