Makt og rett er ikke det samme. Flertallet har makt, men det er slett ikke sikkert de har rett. Slik er det når det gjelder Stortingets byggeprosjekt som er kostnadsberegnet til 1,8 milliarder kroner. Da det ble satt i gang, regnet en ikke med at det ville koste mer enn et par hundre millioner. Riksrevisjonen har gransket saken og konkludert med at Stortingets presidentskap ikke har fulgt opp prosjektet tilfredsstillende og må ta ansvaret for de store budsjettoverskridelsene. Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite konkluderte i juni med at Stortingets presidentskap hadde opptrådt «sterkt kritikkverdig». Olemic Thommesen la seg ikke flat på vegne at presidentskapet, men han tok den alvorlige kritikken inn over seg. Han sa at Presidentskapet hadde vært opptatt av å rette opp et skakkjørt prosjekt fra starten av, men at en i ettertid ser at en kunne handlet noe annerledes. Han tok såpass med selvkritikk som det passet seg.

• HADIA TAJIK: – Overraskende at Høyre gir Thommessen fornyet tillit

Presidentskapet er et kollektiv. Stortingets president har ikke et personlig tilleggsansvar. Mediene elsker å hekte ansvar på personer, ikke kollektiver. Derfor ble Olemic Thommessen utpekt som syndebukk. Det var han som hadde sviktet. Han var det skyldige for at et prosjekt hadde kostet langt mer enn en milliard mer enn det Stortinget hadde sett for seg. Alt var galt med Thommessen i vår. Han hadde til og med latt Ungdoms-OL på Lillehammer få komme hjem til seg. Der hadde sønnen og to andre musikere fått 2000 kroner hver for å spille. Her manglet det nok anbud ja.

SV gjorde det klart at de ville møte Thommesen med mistillit. De andre medlemmene i presidentskapet satt stille som mus i båten. Den som støttet Thommessen var Erna Solberg. Hun sa at hun hun hadde tillit til ham.

Mikael Tetzschner (H), nesteleder i Kontrollkomiteen sa i juni at «en statsråd som hadde opptrådt slik – med gale opplysninger til Stortinget i plenum – hadde måttet gå». Han sier nå til Dagens Næringsliv at han mener det han har sagt tidligere, at han ikke har noe å legge til eller trekke fra og at han tar gruppens beslutning til etterretning. Uenigheten innad i Høyre er tydeligvis meget stor.

Tetzschners sammenlikning er et bomskudd. En statsråd har nettopp et personlig ansvar

Tetzschners sammenlikning er et bomskudd. En statsråd har nettopp et personlig ansvar. Statsråden har ansvar for alt som skjer. Det har ikke Stortingets president. Han er å betrakte som en styreleder, ikke en administrerende direktør.

Erna Solberg kunne ha valgt å holde seg taus som andre. På mange måter hadde det vært enklere for Høyre å droppe Thommessen som president. Slik tenker ikke Erna Solberg. Hun styrer ut fra hva hun mener er rett og prinsipielt riktig. Å gjøre Stortingets president til syndebukk har aldri skjedd før. Den form for personifisering av ansvar er fremmed for Stortinget. Hadde Thommessen gjort en feil på egenhånd, hadde det vært noe annet.

Erna Solberg har selvsagt merket seg at Presidentskapet ikke er enig i den kritikken Riksrevisjonen kommer med og som Kontrollkomiteen slutter seg til. Makten har talt, men Thommessen mener nok fortsatt at de tar feil.

Den som ikke vil gi seg, og som egentlig sier at Stortingets flertall tar feil, er Stortingets direktør Ida Børresen. Hun skrev 17.  juli et innlegg i Dagens Næringsliv som provoserte lederen og de to nestlederne i Kontrollkomiteen, Martin Kolberg, Michael Tetzschner (H) og Helge Thorheim (Frp) så pass at de svarte med et felles innlegg der Børresen ble satt på plass. Da fikk vi en debatt om Børresen «kunne leve med en så sterk kritikk» og at hun ville få sparken. Det ser ut til at hun lever godt med å bli utpekt som «den største syndebukken av alle» av Kolberg og Co.

Men en syndebukk må vi ha, sier opposisjonen. «Det får dere ikke», sier Erna Solberg

Det Børresen skriver, er nok det Olemic Thommessen mener. De to har vært enige hele veien.

Per Olaf Lundteigen (Sp), medlem av Kontrollkomiteen, sa i forrige uke at Sp ikke ville stemme for Thommessen som stortingspresident. Han sier til NRK at Thommessen skyver ansvaret nedover til administrasjonen når han ikke vil ta sin del av ansvaret og trekke seg. Det er ikke det som skjer. Thommessen har ikke sagt eller gjort noe som tyder på at han vil skyve ansvaret over på Ida Børresen og administrasjonen. I den grad Thommessen skyver ansvaret over på noen, er det til Stortinget. Det er Stortinget som burde ha visst og forstått. Verken presidentskapet eller administrasjonen har holdt noe hemmelig eller gitt uriktige opplysninger, hevder Thommessen og Børresen. Thommessen har riktignok sagt at informasjonen til Stortinget kunne vært bedre.

Ap sier de ikke vil stemme for Thommessen. Det er et utrykk for hvilket klima Stortinget vil konstituere seg i. Det gjelder å angripe regjeringen når en ser muligheter for det. Det bryr Erna Solberg seg fint lite om. Thommessen kan notere seg for en seier og Michal Tetzschner for et tap. Dag Terje Andersen var stortingspresident og Per Kristian Foss visepresident da vedtaket om nybygget ble fattet og kom på feil spor. Nå skal Andersen lede Kontrollkomiteen og Per Kristian Foss er riksrevisor. De har ikke tatt på seg noe ansvar. Det er ingen som vil påta seg ansvaret for at Stortinget får det de vil ha til 1,8 milliarder.

Men en syndebukk må vi ha, sier opposisjonen. «Det får dere ikke», sier Erna Solberg.