EU-strid topper seg

På sett og vis er EU i en permanent krise. Det finnes alltid saker som noen mener kan føre til stor splittelse. Men EU–kverna maler videre. Det snekres kompromisser på bakrommene, og det spys ut lover og forordninger i høyt tempo. Klassekampen skriver i dag om at tenketanken Europa har advart mot det tempoet «trilogene» holder når det gjelder lovsnekring. «Trilogene» er betegnelsen på utvalg der representanter for EUs tre mektigste institusjoner sitter: Europaparlamentet, EU-kommisjonen og Minsterrådet. Hvis de blir enige om noe, går det rykende fort. Det går på bekostning av demokratiet, advarer tenketanken. For store beslutninger fattes for raskt og der for få instanser har fått anledning å uttale seg. Den demokratiske kverna skal male langsommere enn den store EU–kverna. Noen mener i alle fall det.

Men når de tre maktsentrene blir rykende uenige, ligger det er snev av dramatikk i luften. Middag med debatt er et yndet arrangement i EU. I går kveld var det like før noen av regjeringssjefene satte potene i halsen da det gikk opp for dem hvor fundamental og dyp splittelsen knyttet til flyktninger er. EU har vedtatt at de skal ta imot om lag 160.000 kvoteflyktninger. Antallet er fordelt på de ulike medlemslandene. To år etter er under 30.000 fordelt. Norge, Malta og Liechtenstein er de eneste landene som har tatt imot så mange de skal ta imot. Det verste er at flere EU–land nekter. Ungarn og Slovakia har tapt en rettssak for EU–domstolen, der de hevdet at vedtaket om forpliktende kvoter er ulovlig. Slovakia er i ferd med å gi seg. Ungarn er ikke til å rikke.

EU–president Donald Tusk konstaterer at kvoter har vist seg å være høyst splittende og ineffektive. Han vil finne på noe annet. EU–kommisjonen er lettere sjokkert. Dette er vitterlig vedtatt. Det er behandlet i EU–domstolen. Og det er, som Sveriges statsminister Stefan Löfven sier, nødvendig med en felles migrasjonspolitikk når de har en felles ytre grense. Han er ikke rede til å gi opp prinsippet om at alle land skal ta sin del av ansvaret.

EUs migrasjonskommisær Dimitris Avramopoulos sparte ikke på kruttet i de interne drøftingene. Han kalte notatet Tusk hadde forberedt til møtet for «uakseptabelt» og «antieuropeisk», fordi han vil skrote den tvungne omfordelingen av flyktninger i EUs nye asylsystem.

Tusk sier EU vil bli revet i stykker hvis de ikke lykkes med å bli enige

Tusk sier EU vil bli revet i stykker hvis de ikke lykkes med å bli enige. Han mener det er nødvendig at de går nye runder for å finne løsninger alle kan leve med. Tusk sier spenningene innad i EU vil øke når en skal samle seg om en strategi for forhandlingene om brexit.

– Jeg er ikke i tvil om at den virkelige testen på samholdet vårt vil være fase to i brexitsamtalene, sa Donald Tusk da han ankom til EUs toppmøte i Brussel i går. Det er fase to de skal i gang med på nyåret.

Det finnes ingen annen løsning enn å fortsette dialogen for å oppnå enighet både når det gjelder flyktninger og Brexit, mener Tusk.

Stats- og regjeringssjefene fortsetter møtet i dag. Uenigheten om flyktninger klarer de nok ikke å rydde av veien, men de håper på komme et godt stykke på vei når det gjelder mandat og strategi for forhandlingene med Storbritannia.

Mens Donald Trump snakker om faren for at EU kan sprenges, benytter Frankrikes president, Emmanuel Macron, enhver anledning til å snakke om «mer Europa», et sterkere og mer forpliktende samarbeid innad i EU. Angela Merkel har for så vidt gitt ham støtte, men ikke helhjertet. Merkel frykter at det er Tyskland som må betale om man nå skal utvide samarbeidet på det økonomiske området. Derfor veksler hun på å tråkke på gassen og bremsen. EU er blitt enige om et utvidet forsvarssamarbeid. Det er Tyskland med på, for her blir det deling av regningen.

Macron har fått en ny alliert, lederen for de tyske sosialdemokratene, (SPD), Martin Schultz. Han sa først at han ikke var interessert i å delta i en koalisjonsregjering med Merkel som forbundskansler. Etter at Merkel har gitt opp å danne regjering med de andre partiene, føler han seg presset til å gjøre et forsøk. En av de betingelsene har stiller virker som en blåkopi av det EU Macron snakker om.

Skulle Tyskland og Frankrike bli enige om en sterkere integrasjon og et mer forpliktende samarbeide i EU, kan det føre til at flere land sier takk fot seg. Det bekymrer ikke Macron det minste. Heller ikke Merkel. De begynner å bli lei noen av «problemstatene».