I 2015 vedtok politikerne minstekrav om 30 studiepoeng for lærere som underviste i norsk, engelsk og matematikk i barneskolen, og 60 studiepoeng i ungdomsskolen. Kravet gjaldt alle lærere, uansett når de ble utdannet og hvor lang erfaring de hadde. SV holdt hodet kaldt og nektet å være med på et kompetansekjør som ikke er arbeidsrettslig avklart. Staten kan ikke uten videre kvitte seg med lærere som har undervist i flere tiår fordi politikeren finner på at de må ta etterutdanning. Arbeiderpartiet fant ut at de ikke hadde noe å vinne på å bli stående igjen på perrongen da Høyre satte kompetansetoget sitt i bevegelse.

Nå har Arbeiderpartiet ombestemt seg. De er ikke med på å gi kompetansekravet tilbakevirkende kraft. De vil ikke være med på å true 33.000 lærere med at de kan miste jobben om de ikke etterutdanner seg. Samtidig presiserer de at målet ligger fast og at de vil bruke ressurser på at flest mulig lærere skal få tatt etterutdanning.

Aps utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, sier partiet vil bidra til å gjenreise tilliten mellom lærerne og myndighetene og unngå at mange erfarne, flinke lærere som har jobbet i skolen i mange år, blir «avskiltet». Til det er det bare å si at det aldri er for seint å ta til fornuft.

KrF er av samme oppfatning, men i budsjettavtalen med Frp og Høyre har de forpliktet seg til ikke å stemme for det de mener i bytte mot å få innført en norm for maksimalt antall elever per lærer. En del i Høyre har ennå ikke kommet over at KrF fikk presset dette igjennom. Dette blir så dyrt at det ødelegger for andre tiltak i skolen som Høyre har langt mer tro på.

Regjeringens skolepolitikk har mistet retningen. Høyres kompetanseiver skal mikses med KrFs normiver. Om KrF skulle lykkes med å skaffe finansiering til 3000 flere lærere, gjenstår det største problemet: Hvordan skal de få tak i alle disse kompetente lærerne? Antallet ufaglærte lærere skyter i været mange steder i landet, mens politikerne prater om normer og kompetanse. De er ikke en gang i stand til å føre en politikk som gjøre at studieplassene som er opprettet fylles med studenter.

Professor Karl Øyvind Jordell mener vi styrer mot en lærerkrise. Når han framskriver utviklingen ender vi opp med å mangle rundt 10.000 lærere om fem år. Han mener det skyldes vedtak som politikerne har fattet.

Kravet om at en må ha karakteren 4 i matematikk for å bli lærer, har så langt ført til at cirka 500 plasser i lærerutdanningene ikke ble fylt opp i hvert av de to siste årene. Lærernormen gir 3000 nye stillinger. Det betyr at flere av de lærerne som utdanner, seg vil få jobb i de sentrale strøk. I utkanten og særdeles i Nord-Norge vil de måtte ty til lærere som ikke fyller kvalifikasjonskravene. Forskjellene i skolen vil øke med en lærernorm som presses på kommunene når vi styrer mot en alvorlig lærermangel.

Vedtaket om mastergrad for lærere innebærer at vi i 2021 går glipp av cirka 3000 lærere som ikke uteksamineres. Når alle må ta mastergrad, må en dessuten regne med at flere gir opp studiet.

Vedtaket om å avskilte lærere som ikke har tilstrekkelig formell kompetanse vil føre til at flere pensjonerer seg tidligere enn nødvendig.

Skolen bør få være mer i fred

Kompetansekravet i matte er en fiks ide. De som får 4 i matte passer ikke bedre til å være lærer enn de som har 3. Dette kravet er uttrykk for et sneversyn på hva god undervisning er. Verden er ikke så enkel at god pedagogikk har sammenheng med karakteren i matte da en var 18 år.

Skolepolitikken lider under politisk markeringsiver. Politikerne bør begynne i riktig ende. De må først sørge for at vi har det antallet kvalifiserte lærere som trengs. Deretter kan de stille krav til hvem som får begynne på lærerutdanningen. I mellomtiden bør de stimulere lærere til å ta etterutdanning og sørge for at det gir dem høyere lønn.

Skolen bør få være mer i fred. Rektorer og lærere har langt bedre forutsetninger for å skape en god skole enn det inntrykket politikerne skaper. Vi får en bedre skole om politikerne gir skolen mer ro og viser rektorer og lærere større tillit. Det betyr at det tas håndfaste grep som gjør at både rektor og lærer kan bruke mindre tid på rapportering slik at de får mer tid til undervisning og til å følge opp elever som sliter.