​Tvilerne i KrF

Før valget klarte KrF å samle seg om at de skulle gå til valg på at de ville danne regjering med Høyre og Venstre under forutsetning av at Frp ble kastet ut av regjeringen. Dette var en fullstendig urealistisk strategi. Det fikk KrF høre både før de fattet sitt vedtak og etterpå. Det hjalp ikke at Erna Solberg var så klar som hun kunne være på at hun ville leder en regjering der Frp var med. Men KrF klarte ikke annet enn å samle seg om et urealistisk vedtak. De endte opp med en valgkamp der det meste handlet om den forvirring KrF selv hadde skapt og lite om de sakene KrF ville prioritere. Det måtte gå galt, men de holdt seg i alle fall over sperregrensen.

Venstre oppdaget noen måneder før valget at de hadde valgt en strategi som førte dem rett i grøfta. De sluttet med å kritisere regjeringen og gjorde det klart at de uansett ville støtte Erna Solberg som statsminister. Venstre var og skulle være et borgerlig parti. Det reddet partiet fra å havne i mørket under sperregrensen.

KrF vil være et sentrumsparti. De utelukket ikke at de kan støtte Arbeiderpartiet, men i valget mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, foretrekker de Solberg. Landsmøtet vedtok at de ikke ville i regjering med Frp.

KrF gjorde et elendig valg, men de endte i en drømmeposisjon. Erna Solberg er avhengig av å få støtte fra KrF i de saken hun vil ha gjennom i Stortinget. KrF har alle muligheter for å drive politikk og la den ørkesløse diskusjonen om de skal samarbeide til høyre eller venstre ligge.

KrF gjorde et elendig valg, men de endte i en drømmeposisjon

Dette burde vært Knut Arild Hareides budskap til landsstyremøtet. I stedet gjorde han det klart at KrF foran neste valg ville gå for et klart regjeringsalternativ. Han varslet at noen i partiet ville bli skuffet. I KrF er det en del tillitsvalgte som hiver seg på diskusjonen om hvilken leir KrF skal høre til i, så fort de får muligheten til det. VG kunne denne uken fortelle at Knut Arild Hareide har lagt en plan for hvordan han skal få KrF inn i Erna Solbergs regjering før neste valg.

VG baserer seg på anonyme kilder. Det er ingen grunn til å tvile på at VG har snakket med kilder som sier det er den veien det går. Pål Kårbø, fylkesleder for Hordaland KrF, sier rett ut at KrF ikke lenger kan være bundet av vedtak på landsmøtet om at de ikke kan sitte i regjering med Frp.

Det er usannsynlig at Knut Aril Hareide allerede har bestemt seg for hva han vil. Han avviser at hvem de skal samarbeide med er tema nå. Nå skal KrF fokusere på saker de vil ha gjennomslag for. KrF skal utnytte vippeposisjonen i Stortinget maksimalt. Slik skal de bli tydelige for velgerne.

Hvis denne strategien ikke gir uttelling hos velgerne, kan KrF ombestemme seg og ta sjansen på å regjere sammen med Frp.

Knut Arild Hareide vet at han leder et parti der noen er overopptatt av hvilken fløy KrF skal støtte. Han må få parkert Kårbø og hans likesinnede slik at det blir konsentrasjon om den strategien de har valgt. Nå skal det handle om de politiske sakene. KrF har skaffet seg en posisjon som gir dem en mulighet til å bli synlige, som de ikke har hatt før. De må helhjertet dette året forsøke å markere seg som et sentrumsparti som velger å sette saker i fokus. Det betyr samarbeide både til høyre og venstre.

Hvis denne strategien ikke gir uttelling hos velgerne, kan KrF ombestemme seg og ta sjansen på å regjere sammen med Frp. At det skulle bety den store lykken, er det grunn til å tvile på. KrF har sunket jevnt og trutt på meningsmålingene de siste 20 årene, enten de har vært i regjering, i støtteposisjon eller i opposisjon. Det eneste de ikke har prøvd er å regjere med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. For tiden er det et lite fristende alternativ. Ap må komme seg opp av grøfta før de kan framstå som et alternativ til dagens regjering.