Retrett for ledere

Politidirektør Odd Reidar Humlegård vil at politimestrene skal få en retrettstilling etter endt åremål som er på seks år og kan fornyes. Det vil gjøre stillingene mer attraktive og uavhengige. Hvis politimesteren har trygghet for jobb, kan de konsentreres seg om å gjøre jobben best mulig uten å ta hensyn til hva en skal foreta seg etter åremålet.

Humlegård tok opp saken i forbindelse med at Ola Sæverud, politimester i Tromsø, har søkt om fornyet åremål. Når det utløper vil han være 52 år. Justisdepartementet vil ikke gi ham rett til en retrettstilling. De lar imidlertid Oslos politimester, Hans Sverre Sjøvold (60), beholde en retrettstilling på grunn av alderen. Sjøvold er nå den eneste politimesteren som har garanti for jobb etter endt åremål.

Departementet henviser til retningslinjene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet der det heter at «virksomhetene må være restriktive med å inngå avtale om retrettstilling, den klare hovedregelen skal være at retrettstillinger ikke benyttes. I tilfeller hvor det er ønskelig å beholde en tidligere leder i en statlig virksomhet, skal dette baseres på en konkret vurdering i den aktuelle situasjonen. Unntaksvis kan en slik avtale inngås, eksempelvis dersom lederen nærmer seg pensjonsalder. Ved retrettstilling skal det fastsettes lønn innenfor hovedtariffavtalen tilpasset arbeidsoppgavene i den nye stillingen».

Det er 12 av etatens flinkeste folk vi snakker om. Disse er en ressurs etaten bør forsøke å beholde.

Det er noe annet departementet snakker om her. Humlegård vil gi politimestre en garanti om en retrettstilling når de blir ansatt. Det vil gjøre politimesterstillingene mer attraktive. Det signalisere samtidig til politimestrene at arbeidsgiver ønsker at de skal jobbe i politiet også etter at de går av som politimester. Det er 12 av etatens flinkeste folk vi snakker om. Disse er en ressurs etaten bør forsøke å beholde.

Retrettstillinger er kommet i miskreditt fordi ordningen er misbrukt. Det finnes et titalls eksempler på at ledere har sluttet og fortsatt med samme lønn i årevis som spesialrådgiver. Noen ganger må det bli slik. Toppledere i forvaltningen er embetsmenn. De kan ikke sies opp og har den lønnen de har. Men de må godta at de for eksempel mister lederstillingen sin og blir spesialrådgiver.

I sykehussektoren har vi hatt en rekke eksempler på at ledere slutter og fortsetter i en annen stilling med samme lønn. Dette er i strid med retningslinjene. Ledere som ansettes på vanlige ledervilkår skal ikke ha samme lønn om de fortsetter etter at de har sluttet som leder.

Retrettstillinger som sikrer ledere en jobb til langt lavere lønn, bør vi får mer av, ikke mindre av.

Odd Reidar Humelegård sier til Dagens Næringsliv at det ikke handler om lønn. Det vil han komme tilbake til. De fleste politimestrene tjener vel 1,2 millioner kroner. Hans Sverre Sjøvold i Oslo tjener nærmere 1,6 millioner. Det er en grei lønn ut fra det ansvaret de har. En retrettstilling bør ikke være en prosent av den lønnen de har. Den bør fastsettes ut fra den stillingen de skal inn i. De kan sikres en minimumslønn på 800.000. Det er gode spesialrådgivere verd. En kan også begrense retrettstillingen til for eksempel 67 år.

Retrettstillinger er ikke i seg selv et problem. I flere bransjer burde en ha operert med retrettstillinger. De kunne trenge det innen kirken for eksempel. Biskoper kunne gått av en gang etter de fyller 60 år og fortsatt i en retrettstilling.

Rektor bør kunne trekke seg og fortsette som lærer. Bjørgulf Braanen skal slutte som redaktør i Klassekampen, men han vil fortsette å skrive. Slik bør det være. Normalt bør det ikke være over og ut for ledere. De kan ta kurset «slik holder du fingrene fra fatet» og fortsette i virksomheten.

Flere vil jobbe lenger. Det er positivt, men det betyr ikke at de bør jobbe lenger som ledere. De bør slutte som leder og fortsette som vanlig ansatt. Retrettstillinger som sikrer ledere en jobb til langt lavere lønn, bør vi får mer av, ikke mindre av.