Ap er ikke enige med seg selv om hvilken asylpolitikk de skal føre. Uenigheten er knyttet til ordet «streng». Noen vil heller bruke ordet «human» og advarer mot at Ap legger seg for tett opp til Frp i innvandringspolitikken. Jonas Gahr Støre forsøker å dekke over uenigheten så godt det lar seg gjøre blant annet med å si at streng egentlig betyr rettferdig. For ordkunstnere av Støres kaliber gir det muligens mening.  Folk flest oppfatter det som om de i Ap er rykende uenige om hvor mange asylsøkere vi skal slippe inn i landet og hva vi skal gjøre med de som blir avvist og nekter å reise ut av landet.

Ap har satt ned et utvalg under ledelse av Masud Gharahkhani for å vurdere endringer i asylpolitikken. Det Gharahkhani har sagt offentlig tolkes som om han vil stramme til, slik at det kommer færre asylsøkere til landet. Sosialdemokratene i Danmark har strammet kraftig inn. Det samme skjer i Sverige. Flere store lokallag og sentrale personer i Ap frykter at partiet vil gå i samme retning.

I Klassekampen i dag røper Gharahkhani hva utvalget han leder vil foreslå i høst. De vil ha slutt på at flyktninger søker asyl på grensen. Norge skal basere seg på å ta imot kvoteflyktninger som FN har valgt ut. Det betyr i praksis at UDI og UNE må nedbemanne kraftig, fordi det ikke skal komme en strøm av asylsøkere som skal installeres på mottak mens de venter på at asylsøknaden deres skal behandles. Kvoteflyktninger sendes direkte til kommunen de skal bosettes i.

Det er ikke radikalt nye tanker Masud Gharahkhani lanserer. For snart to år siden hevdet Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet, at dagen system har store svakheter og at det baserer seg på menneskesmugling. Han tok til orde for de Ap-utvalget nå foreslår.

Masud Gharahkhani hevder dagens system er inhumant og urettferdig fordi det kun er den som har penger som kan betale menneskesmuglere for å komme seg til Europa. Han tar til orde for at det vi sparer på å avvikle dagens konstandskrevende system bør gis i økt støtte til flyktninger i nærområdene.

– Får vi ikke kontroll med innvandringen og integreringen, svikter vi arbeiderklassen. Det er arbeiderklassen som rammes av lavlønnskonkurranse når innvandrere havner utenfor arbeidslivet. Det er arbeiderklassen som bor i områder hvor det blir kriminalitet og dårlige levekår fordi nyankomne ikke blir integrert, sier Gharahkhani til Klassekampen. Det har han knapt delvis rett i. Det er først og fremst EØS-avtalen som fører til at det strømmer billig arbeidskraft inn over landet.

De sosialdemokratiske partiene som skal lykkes i framtiden, må vise at de har kontroll og styring med innvandringen

Det Masud Gharahkhani har rett i, er at de sosialdemokratiske partiene som skal lykkes i framtiden, må vise at de har kontroll og styring med innvandringen. Alternativet til å føre en streng og kontrollert innvandringspolitikk, er at høyrepopulistene får økt oppslutning.

I praksis har vi kontroll med innvandringen i dag. I 2017 kom det ikke mer enn 3546 personer som søkte om beskyttelse i Norge. Kun 2294 av disse tok seg på egen hånd til Norge for å søke asyl. I tillegg kommer de som får opphold på grunnlag av familiegjenforening. Norge har ingen problemer med å ta imot noen tusen flyktninger hvert år. Når det ikke kommer flere, skyldes det at grensene i Europa i praksis er stengt. Ap-utvalget mener det beste er om grensene i praksis forblir stengt. I så fall kan vi diskutere hvor mange flyktninger totalt sett vi vil ta imot.

FNs flyktningkonvensjon, som baserer seg på menneskerettighetene, gir hver enkelt flyktning rett til å komme til et annet land for å søke beskyttelse. Dersom de har et beskyttelsesbehov, skal en få asyl. Dette systemet har i praksis brutt sammen i Europa. Det er langt flere som har et beskyttelsesbehov enn det landene i Europa er rede til å ta imot. Sammen med de som har et beskyttelsesbehov, kommer det tusener som ikke har det, men som håper på å kunne livnære seg i Europa. Det kommer så mange til Hellas og Italia at systemet i praksis er brutt sammen. Nå nekter Italia å ta imot flere båtflyktninger. Vi styrer mot en humanitær katastrofe i Middelhavet.

Vi har ikke noe annet valg enn å legge oss på omtrent samme linje som våre naboland

Det Masud Gharahkhani ikke sier noe om, er hvor de som vil søke asyl i Norge skal møte opp. Flere har lansert ideen om FN-mottak i Afrika, men det virker lite realistisk å lede flyktningstrømmer til leier i FN-regi.

Donald Trump strever med grensen mot Mexico. EU er denne uken samlet for å finne løsninger for hvordan de skal sikre sine grenser. Det virker ikke som om EU makter å samle seg om en felles politikk. Da ender vi opp med at hvert enkelt land må vokte sin egen grense. Det vil kunne splitte regjeringen i Tyskland.

Her hjemme burde Ap klare å samle seg om en linje i innvandringspolitikken. Vi har ikke noe annet valg enn å legge oss på omtrent samme linje som våre naboland.