Om regjeringsforhandlingene ryker, er det kun et lite nederlag for Erna Solberg. Det ser ut til at hun kan fortsette som statsminister likevel fordi hun kan sine kunster på maktens arena.

Politikere som kan sin Machiavelli, og Erna Solberg er definitivt blant disse, vet at den som har makt hele tiden gjør sitt ytterste for å beholde makten. I politikken står det alltid noen klar til å gripe makten om en ikke passer på. «Statsfilosof» Niccolo Machiavelli går langt i å forsvare «fyrstens» bruk av temmelig ufine og omstridte metoder for å nedkjempe den som vil frata ham makten.

I høst så det ut til at Knut Arild Hareide ville lykkes med å rive Solberg ned fra maktens tinde. Hun tok tre grep for å sikre at det ikke skjedde. Mens Jonas Gahr Støre satt stille i båten og sa at «KrF må få fred til å bestemme seg», blandet Solberg seg inn i diskusjonen i KrF. Hun kommenterte prosessen flere ganger. Det var ikke nok for henne å peke på at KrF ville ha mest igjen for å holde seg til de borgerlige. Hun påsto at det som drev Hareide, var egne maktambisjoner. Den største viljen og evnen til å turnere makt, viste hun da hun ga KrF løfter om endringer i abortloven om de valgte borgerlig side. KrFs «blå mann», Kjell Ingolf Ropstad, kunne fortelle at han hadde fått en «historisk mulighet» til å endre abortloven. Det bidro sterk til at Hareide tapte kampen om linjevalg i KrF.

KrF vil ha behov til å summe seg etter et eventuelt sammenbrudd i forhandlingene

Erna Solberg jobber hardt for å få enighet om en plattform for en regjering der KrF er med. Blir det brudd i forhandlingene, vil det være et nederlag for Solberg. Det blir ikke stort, for situasjonen er en helt annen enn i høst. Da sto det mellom Solberg og Støre. Om forhandlingene nå bryter sammen, tyder alt på at Erna Solberg vil fortsette som statsminister, i alle fall fram til sommeren. Knut Arild Hareide uttalte ved juletider at partiet må vurdere situasjonen om det blir brudd i forhandlingene med de borgerlige. «Døra til Ap og Sp er nok mindre åpen i 2019 enn den var i høst», sa Hareide. KrF vil ha behov til å summe seg etter et eventuelt sammenbrudd i forhandlingene. Det vil ikke KrFU-leder Martine Tønnessen ha noe av. Hun tolker landsmøtet slik at KrF skal gå rett i forhandlinger med Ap og Sp om de ikke kommer til enighet på Hadeland. Tønnessen er en ihuga tilhenger av det borgerlige alternativet. Uttalelsen hennes kan tolkes som frykt for at et flertall i KrF vil foretrekke «Grøvan-alternativet» – som går ut på at KrF skal holde seg til Erna Solberg, men ikke gå inn i regjeringen.

På Hadeland er det Erna Solberg som har størst makt. Ikke på de måten at hun kan tvinge partier til å innta standpunkter, men ved å konkludere med hensyn til hva det ikke er mulig å få til. Vårt Land mener å vite at det nå er konkludert med at det ikke blir noen endringer i abortlovens paragraf 2c. KrF må ta til takke med et forbud eller en utredning om «tvillingabort». Det er ikke mye så skrive hjem om. For Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad har abort likevel vært en utmerket sak i et maktperspektiv. Abortsaken bidro til at de to vant maktkampen.

Når Hareide har signalisert at KrF uansett ikke skal kaste seg i armene på de rødgrønne, gjør han det lettere å bryte forhandlingene

At det oppsto en krise i forhandlingene sist helg, slik at de planlagte landsstyremøtene måtte utsettes på ubestemt tid, er ikke dramatisk. Det oppstår gjerne en krise før løsningene kommer på plass i harde forhandlinger. Det kan imidlertid også være et tegn på at partiene står for langt fra hverandre til at en kommer til enighet. Erna Solberg må vurdere om hun skal ta styring ved en eventuell exit. Hun kan velge å konkludere med at en ikke kommer til enighet. Da vil ingen bli sittende igjen med ansvaret for å rasere det borgerlige regjeringsprosjektet. Om det skulle ende med at hun må gå av som statsminister til sommeren, kan det være større muligheter for å vinne valget om fire fra opposisjon. Slik er det mange i Frp som tenker. De vil ikke gi KrF noen seiere som betyr nederlag for Frp. De forlanger endatil at KrF og Venstre skal godta en strammere innvandringspolitikk. I Frp frykter de at partiet i en regjering med KrF på laget, skal miste enda flere velgere. Frp kan ha rett i det at de vil ha størst muligheter for å gjøre et godt valg i 2021 om de ikke er i regjering med KrF.

Skulle de bli enige om en regjeringsplattform på Granavolden, kan det være at landsstyret i KrF eller Frp sier nei. Når det kommer forslag om at avstemningen i Frps landsstyre skal være hemmelig, forteller det om en betydelig motstand mot å ta KrF inn i regjeringen. Frp vil forsøke å unngå å bli det partiet som torpederer en borgerlig regjering. En mulighet er at Frp-skeptikerne etter at det mest er klart, og før KrF skal ta sin avgjørelse, krever at Sylvi Listhaug skal inn i regjeringen igjen. Det kan øke sjansen for at det blir KrFs som sier nei.

Kjell Ingolf Ropstad forhandler med et splittet parti i ryggen. Et godt forhandlingsresultat kan virke samlende for partiet. Hvis KrF går inn i regjering til høylytte protester fra egne rekker, styrer de mot et valg under sperregrensen. Når Hareide har signalisert at KrF uansett ikke skal kaste seg i armene på de rødgrønne, gjør han det lettere å bryte forhandlingene på Hadeland. Da blir det som det er – inntil han eventuelt klarer å samle partiet for å sondere om det er muligheter for å forhandle med Ap og Sp.